Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel
64Ville du bare flerre himmelen
          og stige ned
          så fjellene dirret for deg,
          som når ilden setter fyr på kvistene,
          som når ilden får vannet til å koke,
          for å lære dine motstandere å kjenne ditt navn!
          Folkeslag skulle skjelve for ditt ansikt
          
   
 2 når du gjorde skremmende gjerninger vi ikke ventet,
          og steg ned så fjellene dirret for deg.
          
   
 3 Aldri har noen hørt eller lyttet til,
          aldri har noe øye sett
          noen annen gud enn deg
          som kan gjøre slikt
          for dem som venter på ham.
          
   
 4 Du møter den som er glad og gjør rett,
          de som husker deg og går dine veier.
          Se, du ble harm når vi syndet i gamle dager,
          men vi ble frelst.
          
   
 5 Alle ble vi som urene,
          all vår rettferd som urent tøy.
          Vi visnet alle som løv,
          vår skyld tar oss bort som en vind.
          
   
 6 Det er ingen som kaller på ditt navn,
          som våkner opp
          og holder fast ved deg.
          For du har skjult ansiktet for oss
          og overgitt oss til vår skyld.
          
   
 7 Men nå, Herre, er du vår far!
          Vi er leire, du er den som former oss,
          alle er vi verk av din hånd.
          
   
 8 Herre, vær ikke harm,
          husk ikke vår skyld for alltid!
          Se nå hit, alle er vi ditt folk!
          
   
 9 Dine hellige byer er blitt til ørken,
          Sion er blitt en ørken
          og Jerusalem en ødemark.
          
   
10 Vårt hellige og herlige tempel,
          der fedrene våre lovet deg,
          har ilden svidd av.
          Alt vi var glad i, er lagt i ruiner.
          
   
11 Kan du tåle dette, Herre,
          tie og ydmyke oss så dypt?
Forrige kapittelNeste kapittel

16. april 2021

Dagens Bibelord

Markus 6,35–44

Les i nettbibelen

35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» ... Vis hele teksten

35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» 37Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» 38«Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» 39Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. 40Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. 41Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. 42Og alle spiste og ble mette. 43Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. 44Det var fem tusen menn som hadde spist.