Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Israel er et troløst folk
57Den rettferdige går til grunne,
          og ingen bryr seg om det.
          De trofaste blir revet bort
          uten at noen merker det.
          Av ondskap er den rettferdige revet bort.
          
   
 2 Han går inn med fred.
          De hviler der de ligger.
          Han gikk den rette veien.
          
   
 3 Men kom hit, dere sønner
          av en kvinne som tyder tegn,
          avkom av en ekteskapsbryter og en hore!
          
   
 4 Hvem har dere moro med?
          Hvem geiper dere til
          og rekker tunge mot?
          Sannelig, dere er syndens barn,
          løgnens avkom!
          
   
 5 Dere brenner av lyst mellom eiketrærne,
          under hvert frodig tre.
          Dere slakter barn i elveleiene,
          nede i fjellkløftene.
          
   
 6 De glatte steinene i elveleiet er din del,
          de er din lodd.
          For dem øser du ut drikkoffer
          og ofrer grødeoffer.
          Skulle jeg finne meg i det?
          
   
 7 På et høyt og stort fjell
          gjorde du i stand et leie.
          Dit gikk du opp
          for å ofre slaktoffer.
          
   
 8 Bak dør og dørkarm satte du ditt merke.
          Du gikk bort fra meg, du kledde av deg,
          du la deg ned og gjorde plass.
          Du gjorde avtale med dem
          som du elsker å ligge med,
          du så dem nakne.
          
   
 9 Du dro til Melek med olje
          og hadde mye salve med deg.
          Du sendte budbærere langt av sted,
          lot dem gå ned i dødsriket.
          
   
10 Du ble sliten av den lange veien,
          men du sa ikke: «Det er forgjeves.»
          Hendene dine søkte nye krefter,
          derfor ble du ikke syk.
          
   
11 Hvem er det du frykter og er redd for,
          siden du lever i løgn?
          Meg husker du ikke
          og bryr deg ikke om.
          Nei, jeg var taus i lange tider,
          så meg var du ikke redd.
          
   
12 Jeg vil fortelle om din rettferd
          og om dine gjerninger.
          De kan ikke hjelpe deg.
          
   
13 Samlingen din av guder
          får berge deg når du roper.
          Vinden løfter dem, alle sammen,
          et vindpust tar dem med seg.
          Men de som tar sin tilflukt til meg,
          skal arve landet
          og ta mitt hellige fjell i eie.

Den som er knust og nedbøyd i ånden
    14 Han sier:
          Bygg, bygg, rydd vei!
          Ta bort hver snublestein
          fra veien til folket mitt!
          
   
15 Så sier han som er høy og opphøyd,
          han som troner evig,
          Den hellige er hans navn:
          I det høye og hellige bor jeg
          og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.
          Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned,
          gi hjertet liv hos dem som er knust.
          
   
16 For jeg fører ikke sak til evig tid
          og er ikke harm for alltid.
          Da ville ånden bli kraftløs for mitt ansikt,
          livspusten som jeg har laget.
          
   
17 På grunn av hans skyld og grådighet
          ble jeg harm og slo ham.
          Jeg skjulte meg i vrede.
          Men han vendte seg bort
          og gikk sitt eget hjertes vei.
          
   
18 Jeg så hvilke veier han gikk.
          Nå vil jeg helbrede ham og lede ham
          og gi ham trøst.
          Hos de sørgende
          
   
19 skaper jeg ny frukt på leppene:
          Fred,
          fred til den som er nær,
          og til den som er langt borte,
          sier Herren.
          Jeg vil helbrede ham.
          
   
20 Men de urettferdige er som det opprørte havet,
          for det kan ikke falle til ro,
          og bølgene rører opp mudder og gjørme.
          
   
21 Det finnes ingen fred, sier min Gud,
          for de urettferdige.
Jes 57,5 viser til 3 Mos 18,21, 5 Mos 12,2, 1 Kong 14,23, Jer 2,20, Esek 16,20ff, Esek 23,39
Note : mellom eiketrærne: >1,29. i elveleiene: Det var særlig i Hinnom-dalen de ofret barn. Jf. Jer 7,31. >2 Kong 23,10.
Forrige kapittelNeste kapittel

16. april 2021

Dagens Bibelord

Markus 6,35–44

Les i nettbibelen

35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» ... Vis hele teksten

35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» 37Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» 38«Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» 39Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. 40Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. 41Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. 42Og alle spiste og ble mette. 43Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. 44Det var fem tusen menn som hadde spist.