Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Israel er et troløst folk
57Den rettferdige går til grunne,
          og ingen bryr seg om det.
          De trofaste blir revet bort
          uten at noen merker det.
          Av ondskap er den rettferdige revet bort.
          
   
 2 Han går inn med fred.
          De hviler der de ligger.
          Han gikk den rette veien.
          
   
 3 Men kom hit, dere sønner
          av en kvinne som tyder tegn,
          avkom av en ekteskapsbryter og en hore!
          
   
 4 Hvem har dere moro med?
          Hvem geiper dere til
          og rekker tunge mot?
          Sannelig, dere er syndens barn,
          løgnens avkom!
          
   
 5 Dere brenner av lyst mellom eiketrærne,
          under hvert frodig tre.
          Dere slakter barn i elveleiene,
          nede i fjellkløftene.
          
   
 6 De glatte steinene i elveleiet er din del,
          de er din lodd.
          For dem øser du ut drikkoffer
          og ofrer grødeoffer.
          Skulle jeg finne meg i det?
          
   
 7 På et høyt og stort fjell
          gjorde du i stand et leie.
          Dit gikk du opp
          for å ofre slaktoffer.
          
   
 8 Bak dør og dørkarm satte du ditt merke.
          Du gikk bort fra meg, du kledde av deg,
          du la deg ned og gjorde plass.
          Du gjorde avtale med dem
          som du elsker å ligge med,
          du så dem nakne.
          
   
 9 Du dro til Melek med olje
          og hadde mye salve med deg.
          Du sendte budbærere langt av sted,
          lot dem gå ned i dødsriket.
          
   
10 Du ble sliten av den lange veien,
          men du sa ikke: «Det er forgjeves.»
          Hendene dine søkte nye krefter,
          derfor ble du ikke syk.
          
   
11 Hvem er det du frykter og er redd for,
          siden du lever i løgn?
          Meg husker du ikke
          og bryr deg ikke om.
          Nei, jeg var taus i lange tider,
          så meg var du ikke redd.
          
   
12 Jeg vil fortelle om din rettferd
          og om dine gjerninger.
          De kan ikke hjelpe deg.
          
   
13 Samlingen din av guder
          får berge deg når du roper.
          Vinden løfter dem, alle sammen,
          et vindpust tar dem med seg.
          Men de som tar sin tilflukt til meg,
          skal arve landet
          og ta mitt hellige fjell i eie.

Den som er knust og nedbøyd i ånden
    14 Han sier:
          Bygg, bygg, rydd vei!
          Ta bort hver snublestein
          fra veien til folket mitt!
          
   
15 Så sier han som er høy og opphøyd,
          han som troner evig,
          Den hellige er hans navn:
          I det høye og hellige bor jeg
          og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.
          Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned,
          gi hjertet liv hos dem som er knust.
          
   
16 For jeg fører ikke sak til evig tid
          og er ikke harm for alltid.
          Da ville ånden bli kraftløs for mitt ansikt,
          livspusten som jeg har laget.
          
   
17 På grunn av hans skyld og grådighet
          ble jeg harm og slo ham.
          Jeg skjulte meg i vrede.
          Men han vendte seg bort
          og gikk sitt eget hjertes vei.
          
   
18 Jeg så hvilke veier han gikk.
          Nå vil jeg helbrede ham og lede ham
          og gi ham trøst.
          Hos de sørgende
          
   
19 skaper jeg ny frukt på leppene:
          Fred,
          fred til den som er nær,
          og til den som er langt borte,
          sier Herren.
          Jeg vil helbrede ham.
          
   
20 Men de urettferdige er som det opprørte havet,
          for det kan ikke falle til ro,
          og bølgene rører opp mudder og gjørme.
          
   
21 Det finnes ingen fred, sier min Gud,
          for de urettferdige.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

18. mai 2022

Dagens bibelord

Matteus 22,15–22

Les i nettbibelen

15Da gikk fariseerne bort, og de ble enige om at de ville fange ham i ord. ... Vis hele teksten

15Da gikk fariseerne bort, og de ble enige om at de ville fange ham i ord. 16De sendte disiplene sine til ham, sammen med herodianerne, og lot dem si: «Mester, vi vet at du alltid holder deg til sannheten og lærer sant om Guds vei. Du bryr deg ikke om hva andre synes, for du ser ikke på person eller rang. 17Si oss da hva du mener: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?» 18Men Jesus merket ondskapen deres og sa: «Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? 19Vis meg mynten som skatten betales med!» De rakte ham en denar, 20og han spurte: «Hvem har bildet og navnet sitt her?» 21«Keiseren», svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» 22De ble forundret over dette svaret, og de forlot ham og gikk sin vei.