Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Herrens tempelberg
2Ordet som Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem:
          
   
 2 I de siste dager skal det skje
          at Herrens tempelberg skal stå urokkelig
          som det høyeste av fjellene
          og rage over høydene.
          Dit skal alle folkeslag strømme.
          
   
 3 Mange folk skal dra av sted og si:
          «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell,
          til Jakobs Guds hus,
          så han kan lære oss sine veier
          og vi kan ferdes på hans stier.
          For lov skal gå ut fra Sion,
           Herrens ord fra Jerusalem.»
          
   
 4 Han skal dømme mellom folkeslag
          og skifte rett for mange folk.
          De skal smi sverdene om til plogskjær
          og spydene til vingårdskniver.
          Folk skal ikke løfte sverd mot folk,
          ikke lenger læres opp til krig.
          
   
 5 Kom, Jakobs hus,
          la oss vandre i Herrens lys!

Herrens dag
     6 Du har forkastet folket ditt, Jakobs hus.
          For der er det fullt av spådommer
          og av tegntydere, som hos filisterne,
          overalt er det fremmede.
          
   
 7 Landet er fullt av sølv og gull,
          overalt er det skattkamre.
          Landet er fullt av hester,
          overalt er det vogner.
          
   
 8 Landet er fullt av avguder,
          folk tilber noe de selv har laget
          med sine egne hender og fingre.
          
   
 9 Mennesket er bøyd,
          hver mann er fornedret.
          Tilgi dem ikke!
          
   
10 Gå inn i fjellet, gjem deg i jorden
          for redselen Herren vekker,
          for hans storhet og velde!
          
   
11 Den stolte må slå øynene ned,
          menns hovmod skal bøyes.
           Herren alene er opphøyd den dagen.
          
   
12 For det kommer en dag fra Herren over hærskarene
          da alt som er hovmodig og høyt,
          alt som kneiser,
          skal fornedres,
          
   
13 alle sedertrær på Libanon,
          så høye og kneisende de er,
          alle eiker i Basan,
          
   
14 alle høye fjell,
          alle kneisende høyder,
          
   
15 alle opphøyde tårn,
          alle festningsmurer,
          
   
16 alle Tarsis-skip
          og alle herlige skuter.
          
   
17 Menneskets stolthet skal bøyes
          og menns hovmod fornedres.
           Herren alene er opphøyd den dagen.
          
   
18 Med avgudene er det slutt for alltid.
          
   
19 Da skal folk gjemme seg i fjellgrotter og jordhuler
          for redselen Herren vekker,
          for hans storhet og velde
          når han reiser seg
          for å slå jorden med skrekk.
          
   
20 Den dagen skal menneskene kaste fra seg
          til moldvarp og flaggermus
          avgudene av sølv og gull
          som de har laget seg og tilber.
          
   
21 De skal gjemme seg i fjellhuler og bergkløfter
          for redselen Herren vekker,
          for hans storhet og velde
          når han reiser seg
          for å slå jorden med skrekk.
          
   
22 Hold opp med å stole på mennesket,
          som bare har pust i nesen.
          Hva er vel mennesket å regne for?
Note : Tarsis-skip: store, havgående skip.
Jes 2,19 viser til Åp 6,15f
Forrige kapittelNeste kapittel

16. april 2021

Dagens Bibelord

Markus 6,35–44

Les i nettbibelen

35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» ... Vis hele teksten

35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» 37Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» 38«Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» 39Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. 40Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. 41Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. 42Og alle spiste og ble mette. 43Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. 44Det var fem tusen menn som hadde spist.