Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Spottevise om Babel
47Stig ned, jomfru,
          sett deg i støvet, datter Babel!
          Sett deg på bakken uten trone,
          du kaldeer-datter.
          For du skal ikke lenger kalles
          den fine og bortskjemte.
          
   
 2 Ta håndkvernen og mal mel!
          Ta sløret bort, løft slepet opp,
          blott lårene, vad over elver!
          
   
 3 Din nakne kropp skal blottes,
          din vanære skal bli synlig.
          Jeg tar hevn og skåner ingen.
          
   
 4 Han som løser oss ut,
           Herren over hærskarene er hans navn,
          Israels Hellige.
          
   
 5 Sitt i stillhet,
          gå inn i mørket,
          du kaldeer-datter!
          For du skal ikke lenger kalles
          dronning over kongeriker.
          
   
 6 Jeg ble harm på mitt folk
          og vanæret min eiendom.
          Jeg overga dem i dine hender.
          Du hadde ikke barmhjertighet med dem.
          På den gamle la du ditt tunge åk.
          
   
 7 Du sa: «For all tid skal jeg være evig dronning.»
          Du tenkte ikke over
          hvordan dette skulle ende.
          
   
 8 Og nå, hør dette,
          du som lever i overflod,
          som sitter i trygghet,
          som sier i ditt hjerte:
          «Jeg og ingen annen!
          Jeg skal ikke sitte som enke
          eller miste barn.»
          
   
 9 Men begge deler skal komme over deg,
          brått, på en eneste dag.
          Barnløshet og enkestand
          skal komme over deg i fullt mål
          tross dine mange trolldomskunster
          og kraftige besvergelser.
          
   
10 Du var trygg i din ondskap.
          Du sa: «Ingen ser meg.»
          Din visdom og kunnskap førte deg vill,
          og du sa i ditt hjerte:
          «Jeg og ingen annen!»
          
   
11 Det onde skal komme over deg,
          det kan du ikke trylle bort.
          Ulykken skal falle over deg,
          den kan du ikke sone deg fra.
          Brått kommer ødeleggelsen over deg,
          du vet ikke om den.
          
   
12 Kom nå med dine besvergelser
          og alle dine trolldomskunster,
          som du har slitt med fra du var ung.
          Kanskje kan du få hjelp,
          kanskje kan du skremme ulykken bort?
          
   
13 Du er blitt trett av mange slags råd.
          Nå får de komme og frelse deg,
          de som deler inn himmelen,
          gransker stjernene
          og måned for måned varsler
          hva som skal hende deg.
          
   
14 Se, de blir som halm,
          ilden brenner dem opp.
          De kan ikke berge livet
          fra flammene.
          Dette er ikke glør til å varme seg ved,
          bål til å sitte foran!
          
   
15 Slik går det med trollmennene
          som du har slitt for
          fra du var ung.
          De vingler hver til sin kant,
          det er ingen som frelser deg.
Jes 47,7 viser til Åp 18,7f
Forrige kapittelNeste kapittel

24. juni 2021

Dagens Bibelord

Matteus 11,7–14

Les i nettbibelen

7Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 8Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane. ... Vis hele teksten

7Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 8Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane. 9Kva gjekk de då ut for å sjå? Ein profet? Ja, eg seier dykk: meir enn ein profet! 10Det er om han dette er skrive: Sjå, eg sender min bodberar føre deg, han skal rydda vegen for deg. 11Sanneleg, eg seier dykk: Mellom dei som er fødde av kvinner, har det aldri stått fram nokon større enn døyparen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han. 12Frå Johannes døyparens dagar og til no trengjer himmelriket seg fram, og dei som trengjer på, riv det til seg. 13For heilt til Johannes kom, har alle profetane og lova tala om det som skulle henda. 14Og om de vil ta imot det: Han er den Elia som skulle koma.