Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >
64Ville du bare flerre himmelen
          og stige ned
          så fjellene dirret for deg,
          som når ilden setter fyr på kvistene,
          som når ilden får vannet til å koke,
          for å lære dine motstandere å kjenne ditt navn!
          Folkeslag skulle skjelve for ditt ansikt
          
   
 2 når du gjorde skremmende gjerninger vi ikke ventet,
          og steg ned så fjellene dirret for deg.
          
   
 3 Aldri har noen hørt eller lyttet til,
          aldri har noe øye sett
          noen annen gud enn deg
          som kan gjøre slikt
          for dem som venter på ham.
          
   
 4 Du møter den som er glad og gjør rett,
          de som husker deg og går dine veier.
          Se, du ble harm når vi syndet i gamle dager,
          men vi ble frelst.
          
   
 5 Alle ble vi som urene,
          all vår rettferd som urent tøy.
          Vi visnet alle som løv,
          vår skyld tar oss bort som en vind.
          
   
 6 Det er ingen som kaller på ditt navn,
          som våkner opp
          og holder fast ved deg.
          For du har skjult ansiktet for oss
          og overgitt oss til vår skyld.
          
   
 7 Men nå, Herre, er du vår far!
          Vi er leire, du er den som former oss,
          alle er vi verk av din hånd.
          
   
 8 Herre, vær ikke harm,
          husk ikke vår skyld for alltid!
          Se nå hit, alle er vi ditt folk!
          
   
 9 Dine hellige byer er blitt til ørken,
          Sion er blitt en ørken
          og Jerusalem en ødemark.
          
   
10 Vårt hellige og herlige tempel,
          der fedrene våre lovet deg,
          har ilden svidd av.
          Alt vi var glad i, er lagt i ruiner.
          
   
11 Kan du tåle dette, Herre,
          tie og ydmyke oss så dypt?
< Forrige kapittelNeste kapittel >

05. desember 2022

Dagens bibelord

Jesaja 2,2–5

Les i nettbibelen

2I de siste dager skal det skje at Herrens tempelberg skal stå urokkelig som det høyeste av fjellene og rage over høydene. Dit skal alle folkeslag strømme. ... Vis hele teksten

2I de siste dager skal det skje at Herrens tempelberg skal stå urokkelig som det høyeste av fjellene og rage over høydene. Dit skal alle folkeslag strømme. 3Mange folk skal dra av sted og si: «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier og vi kan ferdes på hans stier. For lov skal gå ut fra Sion, Herrens ord fra Jerusalem.» 4Han skal dømme mellom folkeslag og skifte rett for mange folk. De skal smi sverdene om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig. 5Kom, Jakobs hus, la oss vandre i Herrens lys!

Dagens bibelord

Jesaja 2,2–5

Les i nettbibelen

2I dei siste dagar skal det skje at Herrens tempelberg skal stå urokkeleg som det høgaste av fjella og raga over høgdene. Dit skal alle folkeslag strøyma. ... Vis hele teksten

2I dei siste dagar skal det skje at Herrens tempelberg skal stå urokkeleg som det høgaste av fjella og raga over høgdene. Dit skal alle folkeslag strøyma. 3Mange folk skal dra av stad og seia: «Kom, lat oss gå opp til Herrens fjell, til huset åt Jakobs Gud, så han kan læra oss sine vegar og vi kan ferdast på hans stigar. For lov skal gå ut frå Sion, Herrens ord frå Jerusalem.» 4Han skal dømma mellom folkeslag og skifta rett for mange folk. Dei skal smi sverda om til plogskjer og spyda til vingardsknivar. Folk skal ikkje lyfta sverd mot folk, ikkje lenger lærast opp til krig. 5Kom, Jakobs hus, lat oss vandra i Herrens lys!

Dagens bibelord

Jesaja 2,2–5

Les i nettbibelen

2Boahtá áigi goas Hearrá tempelvárri čuožžu nanusin, váriin alimussan, alážiin bajimussan, ja álbmogat márret dohko, ... Vis hele teksten

2Boahtá áigi goas Hearrá tempelvárri čuožžu nanusin, váriin alimussan, alážiin bajimussan, ja álbmogat márret dohko, 3Eatnat olbmuid čearddat johttájit ja dadjet: “Bohtet, vulgot Hearrá várrái, Jakoba Ipmila vissui. Son oahpista midjiide geainnuidis, mii dáhttut vádjolit su bálgáid, danin go Hearrá láhka vuolgá Sionis, Hearrá sátni Jerusalemis.” 4Son dubme álbmogiid, cealká duomu eatnat olbmuid čearddaide. Sii dáhkot mihkiideaset plogaávjun ja sáittiideaset viidnegárdeniibin. Álbmot ii šat lokte miehki álbmoga vuostá, dat eai šat oahpahala soahtat. 5Jakoba mánát, bohtet, vádjolehkot Hearrá čuovggas!