Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Kusj
18Ve det landet der vinger svirrer,
          bortenfor elvene i Kusj,
          
   
 2 landet som sender budbærere over havet
          i sivbåter på vannet.
          Dra, dere raske sendebud,
          til det høyvokste og glinsende folket,
          et folk som fryktes vidt omkring,
          et folk i rekke på rekke som tramper andre ned,
          i et land gjennomskåret av elver.
          
   
 3 Alle dere som bor i verden,
          dere som holder til på jorden,
          se opp når de løfter banneret på fjell,
          og lytt når de blåser i horn!
          
   
 4 For så sier Herren til meg:
          Fra min bolig vil jeg se på og holde meg i ro
          lik heten som dirrer i lyset,
          lik tåkedis i heten om høsten.
          
   
 5 For før høsten,
          når blomstringen er slutt
          og blomstene blir til kart,
          skjærer han skuddene av med kniv,
          fjerner vinranker, kaster dem fra seg.
          
   
 6 Alt skal bli overlatt
          til rovfugl i fjellet og villdyr på marken.
          Rovfugl er over dem om sommeren,
          alle villdyr om vinteren.
          
   
 7 På den tid
          skal de komme med gaver til Herren over hærskarene
          fra det høyvokste og glinsende folket,
          et folk som fryktes vidt omkring,
          et folk i rekke på rekke som tramper andre ned,
          i et land gjennomskåret av elver,
          til stedet der navnet til Herren over hærskarene bor,
          til Sion-fjellet.
Note: Kusj: stormakt sør for Egypt som styrte over Egypt ca. 760–656 f.Kr. Jf. 1 Mos 2,13; Jes 11,11; 20,3ff; Jer 13,23; 38,7ff.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. september 2021

Dagens Bibelord

Job 19,21–27

Les i nettbibelen

21Spar meg, ja, spar meg, vener! For Guds hand har rørt ved meg. 22Kvifor jagar de meg slik også Gud gjer? Blir de aldri mette av mitt kjøt? 23Om berre mine ord vart skrivne ned, om dei vart innførte i ein bokrull, ... Vis hele teksten

21Spar meg, ja, spar meg, vener! For Guds hand har rørt ved meg. 22Kvifor jagar de meg slik også Gud gjer? Blir de aldri mette av mitt kjøt? 23Om berre mine ord vart skrivne ned, om dei vart innførte i ein bokrull, 24forma med griffel av jern og med bly, rissa i stein for alltid! 25Eg veit at min utløysar lever. Som den siste skal han stå fram i støvet. 26Når huda er riven av meg og kjøtet er borte, skal eg sjå Gud. 27Mine auge ser, det er eg som får sjå han, ikkje ein framand. Mitt indre fortærest av lengsel!