Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Sion får sin herlighet igjen
62For Sions skyld vil jeg ikke tie,
          for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig
          før hennes rettferd bryter fram som lysglans
          og hennes frelse flammer som en fakkel.
          
   
 2 Folkeslag skal se din rettferd
          og alle konger din herlighet.
          Du skal få et nytt navn
          som Herren selv skal kunngjøre.
          
   
 3 Du skal bli en herlig krans i Herrens hånd,
          et kongelig diadem i din Guds åpne hånd.
          
   
 4 Du skal ikke lenger kalles Den forlatte,
          og landet skal ikke lenger kalles Det som er lagt øde.
          Men du skal hete Den jeg har kjær,
          og landet ditt Den jeg har tatt til ekte.
          For Herren har deg kjær
          og vil ta landet til ekte.
          
   
 5 Som en ung mann gifter seg med en jomfru,
          skal dine sønner gifte seg med deg,
          som en brudgom gleder seg over sin brud,
          skal din Gud glede seg over deg.
          
   
 6 Jeg har satt vaktmenn ut
          på murene dine, Jerusalem.
          De skal aldri tie,
          verken dag eller natt.
          Dere som påkaller Herren,
          ikke unn dere ro!
          
   
 7 La ham ikke få ro
          før han bygger Jerusalem opp igjen
          og gjør henne til en lovsang på jorden.
          
   
 8 Herren sverger ved sin høyre hånd
          og ved sin veldige arm:
          Jeg vil aldri mer gi kornet ditt
          til mat for fiendene dine,
          og ikke skal fremmede drikke den nye vinen
          som du har slitt for.
          
   
 9 Nei, de som høster, skal spise
          og prise Herren.
          De som sanker, skal drikke
          i mine hellige tempelgårder.
          
   
10 Fram, fram gjennom portene,
          rydd vei for folket!
          Bygg vei, bygg vei
          og rens den for stein!
          Reis et banner for folkene!
          
   
11 Nå lar Herren det høres til jordens ende:
          Si til datter Sion:
          Se, din frelse kommer!
          De han fikk som lønn, er med ham,
          de han vant, går foran ham.
          
   
12 De skal kalles Det hellige folket,
          de som er løst ut av Herren,
          og selv skal du kalles Den etterspurte,
          byen som ikke er forlatt.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»