Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Israel løses ut
43Og nå, så sier Herren,
          som skapte deg, Jakob,
          som formet deg, Israel:
          Vær ikke redd!
          Jeg har løst deg ut,
          jeg har kalt deg ved navn, du er min.
          
   
 2 Går du gjennom vann, er jeg med deg,
          gjennom elver, skal de ikke flomme over deg.
          Går du gjennom ild, skal du ikke svi deg,
          og flammen skal ikke brenne deg.
          
   
 3 For jeg er Herren din Gud,
          Israels Hellige, som frelser deg.
          Jeg gir Egypt som løsepenge for deg,
          Kusj og Seba i stedet for deg.
          
   
 4 Fordi du er dyrebar i mine øyne,
          høyt aktet og jeg elsker deg,
          gir jeg mennesker i stedet for deg
          og folkeslag for ditt liv.
          
   
 5 Vær ikke redd, for jeg er med deg!
          Fra øst vil jeg hente din ætt,
          og fra vest vil jeg samle deg.
          
   
 6 Jeg sier til nord: «Gi fra deg!»
          og til sør: «Hold ikke tilbake!»
          Hent mine sønner fra det fjerne,
          mine døtre fra jordens ende,
          
   
 7 alle som er kalt med mitt navn,
          dem jeg har skapt til min ære,
          formet og laget.

Herren alene er Gud og frelser
     8 Før fram folket som er blindt
          enda det har øyne,
          dem som er døve
          enda de har ører.
          
   
 9 Alle folkeslag kommer sammen,
          folkene samler seg.
          Kan noen av dem fortelle
          så vi får høre om de første ting?
          La dem føre fram vitner så de kan få rett!
          La dem høre på og si: «Det er sant!»
          
   
10 Dere er mine vitner,
          sier Herren,
          og min tjener som jeg har utvalgt,
          for at dere skal kjenne meg og tro på meg
          og forstå at jeg er Han.
          Før meg er ingen gud blitt formet,
          og etter meg skal ingen komme.
          
   
11 Jeg, jeg er Herren,
          det finnes ingen annen frelser enn jeg.
          
   
12 Det er jeg som har fortalt
          og frelst og gjort det kjent,
          det finnes ingen fremmed blant dere.
          Dere er mine vitner, sier Herren.
          Jeg er Gud,
          
   
13 helt fra dag ble til,
          jeg er Han.
          Ingen river ut av min hånd;
          det jeg gjør, kan ingen gjøre ugjort.

Babels fall
    14 Så sier Herren,
          han som løser dere ut,
          Israels Hellige:
          For deres skyld sender jeg bud til Babel
          og bryter ned alle bommene.
          Kaldeernes jubel blir til klageskrik.
          
   
15 Jeg er Herren, deres Hellige,
          Israels skaper, deres konge.

Noe nytt spirer fram
    16 Så sier Herren,
          han som gjorde vei gjennom sjøen,
          en sti i det veldige vannet,
          
   
17 som førte vogner og hester,
          hær og høvdinger uti.
          Der ble de liggende og reiste seg aldri,
          de sluknet som når en veke slukkes.
          
   
18 Dere skal ikke minnes de første ting,
          ikke tenke på det som hendte før.
          
   
19 Se, jeg gjør noe nytt.
          Nå spirer det fram.
          Merker dere det ikke?
          Ja, jeg legger vei i ørkenen,
          elver i ødemarken.
          
   
20 Ville dyr skal ære meg,
          sjakaler og strutser.
          For jeg gir vann i ørkenen
          og elver i ødemarken
          så mitt utvalgte folk kan få drikke.
          
   
21 Mitt folk, som jeg har formet,
          skal forkynne min pris.
          
   
22 Men meg har du ikke påkalt, Jakob,
          du har ikke slitt deg ut for meg, Israel.
          
   
23 Du kom ikke til meg med brennofferlam
          og æret meg ikke med slaktoffer.
          Jeg plaget deg ikke med grødeoffer
          og slet deg ikke ut med røkelse.
          
   
24 Du kjøpte ikke krydder til meg for sølv
          og mettet meg ikke med offerfett.
          Du plaget meg bare med dine synder,
          og slet meg ut med dine ugjerninger.
          
   
25 Jeg, jeg er den som utsletter
          dine lovbrudd for min skyld,
          og dine synder minnes jeg ikke.
          
   
26 Minn meg på det,
          la oss gå til domstolen sammen!
          Tal din sak så du kan få rett!
          
   
27 Din stamfar syndet,
          dine talsmenn satte seg opp mot meg.
          
   
28 Derfor vanhelliget jeg
          fyrstene for helligdommen,
          jeg overga Jakob til bann
          og Israel til hån.
Note: Kusj: >18,1. Seba: Kanskje det samme som Saba. Jf. 1 Kong 10,1; Sal 72,10; Jes 45,14.
Note: overga Jakob til bann: ▶bann.
Forrige kapittelNeste kapittel

27. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 13,22–30

Les i nettbibelen

22Medan han var på veg til Jerusalem, drog han omkring frå by til by og frå landsby til landsby og underviste. 23Då var det ein som spurde: «Herre, er det få som blir frelste?» Han sa til dei: ... Vis hele teksten

22Medan han var på veg til Jerusalem, drog han omkring frå by til by og frå landsby til landsby og underviste. 23Då var det ein som spurde: «Herre, er det få som blir frelste?» Han sa til dei: 24«Kjemp for å koma inn gjennom den tronge døra! Mange, seier eg dykk, skal freista å koma inn, men ikkje greia det. 25Når husherren først har reist seg og stengt døra og de står utanfor og bankar på og seier: ‘Herre, lat opp for oss’, då skal han svara: ‘Eg veit ikkje kvar de er ifrå.’ 26Då kjem de til å seia: ‘Vi har ete og drukke i lag med deg, og du underviste på gatene våre.’ 27Men han skal svara: ‘Eg veit ikkje kvar de er ifrå. Gå bort frå meg, alle de som gjer urett!’ 28Og de skal gråta og skjera tenner når de får sjå Abraham og Isak og Jakob og alle profetane i Guds rike medan de sjølve er kasta utanfor. 29Frå aust og vest og frå nord og sør skal menneske koma og sitja til bords i Guds rike. 30Då skal nokre som er dei siste, bli dei første, og nokre som er dei første, bli dei siste.»