Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Damaskus og Efraim
17Budskap om Damaskus.
        
          Se, Damaskus skal ikke lenger være en by,
          men bli til en ruinhaug.
          
   
 2 Aroers byer blir forlatt,
          der skal buskaper hvile,
          og ingen skal skremme dem.
          
   
 3 Efraim skal miste sin borg
          og Damaskus sitt kongedømme.
          Med resten av Aram skal det gå
          som med israelittenes herlighet,
          sier Herren over hærskarene.
          
   
 4 Og den dagen
          skal Jakobs storhet minke
          og den fete kroppen hans bli mager.
          
   
 5 Det blir som når en høster korn
          og hånden samler kornet
          og skjærer aksene av.
          Det blir som når en sanker aks
          i Refa'im-dalen,
          
   
 6 som når en slår ned oliven
          og bare en etterhøst blir igjen,
          to–tre oliven øverst i treet
          og fire–fem på greinene,
          sier Herren, Israels Gud.
          
   
 7 Den dagen
          vender mennesket blikket mot sin skaper,
          øynene ser mot Israels Hellige.
          
   
 8 De skal ikke vende blikket mot altrene
          som deres hender har laget,
          og ikke se på det deres fingre har skapt,
          Asjera-stolpene og røkelsesaltrene.
          
   
 9 Den dagen
          skal de trygge byene deres
          bli så øde som de stedene
          hevittene og amorittene forlot
          da israelittene kom.
          Alt skal bli til ødemark.
          
   
10 For du har glemt Gud, din frelser,
          og ikke husket din trygge klippe.
          Derfor kan du plante de fineste hager
          og sette fremmede vinranker der,
          
   
11 du kan få dem til å vokse den dagen du planter,
          til å spire den morgenen du sår,
          men høsten svikter den dagen sykdom
          og uhelbredelig skade kommer.
          
   
12 Ve! Et drønn av mange folk,
          et drønn som når havet drønner.
          En larm fra folkeslag,
          som larmen fra veldige vann larmer de,
          
   
13 folkeslagene larmer som veldige vann.
          Men når han truer dem,
          flykter de langt bort.
          De jages som agner for vinden på haugene,
          som tistler for stormen.
          
   
14 Om kvelden er det redsel,
          men før morgenen gryr, er de borte.
          Slik går det med dem som plyndrer oss,
          slikt utbytte får de som raner oss.
Note: Aroer: by ved Arnon-dalen (Jos 12,2), som tilfalt Rubens stamme (Jos 13,16), men siden ble erobret av moabittene. Ifølge 2 Kong 10,32f skal kong Hasael av Damaskus ha tatt Østjordanlandet så langt som til Aroer.
Jes 17,5 viser til Jes 13,12, Jes 24,13
Note: Refa'im-dalen: >2 Sam 5,18.
Jes 17,10 viser til Sal 106,21, Jer 18,15, Hos 8,14
Note: plante de fineste hager: Det siktes til dyrking av kanaaneiske avlings- og livsguder. Jf. 1,29.
Forrige kapittelNeste kapittel

18. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 12,13–21

Les i nettbibelen

13En i mengden sa til ham: «Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg!» 14Men Jesus svarte: «Venn, hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?» ... Vis hele teksten

13En i mengden sa til ham: «Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg!» 14Men Jesus svarte: «Venn, hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?» 15Og han sa til dem: «Ta dere i vare for all slags grådighet! For det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en har overflod.» 16Så fortalte han dem en lignelse:«Det var en rik mann som hadde fått god avling av jorden, 17og han tenkte med seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. 18Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. 19Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad!’ 20Men Gud sa til ham: ‘Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?’ 21Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.»