Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Herrens tjener vitner om sitt kall
49Hør på meg, dere kyster,
          lytt, dere folk fra det fjerne!
           Herren kalte meg før jeg ble født,
          fra jeg var i mors liv, har han husket mitt navn.
          
   
 2 Han gjorde min munn til et kvast sverd,
          i skyggen av sin hånd skjulte han meg.
          Han gjorde meg til en spiss pil,
          i sitt kogger gjemte han meg.
          
   
 3 Han sa til meg:
          «Du er min tjener, Israel,
          på deg vil jeg vise min herlighet.»
          
   
 4 Men jeg sa:
          «Forgjeves har jeg slitt,
          all min kraft har jeg brukt
          på tomhet og vind.
          Min rett er likevel hos Herren,
          min lønn er hos min Gud.»
          
   
 5 «Og nå», sier Herren,
          som fra jeg var i mors liv
          har formet meg til sin tjener
          for å føre Jakob tilbake til ham
          så Israel kan samles hos ham
          – jeg er æret i Herrens øyne,
          min Gud er min styrke –
          
   
 6 han sier:
          «Det er for lite at du er min tjener
          som skal gjenreise Jakobs stammer
          og føre de bevarte av Israel tilbake.
          Jeg gjør deg til lys for folkeslag
          så min frelse kan nå til jordens ende.»

Hjem fra fangenskapet
     7 Så sier Herren, Den hellige,
          som løser Israel ut,
          til ham som er foraktet, forkastet av folkeslag,
          slave under herskere:
          Konger skal se og reise seg,
          fyrster skal se og kaste seg ned,
          for Herren er trofast, Israels Hellige.
          Han har valgt deg ut.
          
   
 8 Så sier Herren:
          I nådens tid svarer jeg deg,
          på frelsens dag hjelper jeg deg.
          Jeg har formet deg
          og gjort deg til en pakt for folket
          for å gjenreise landet
          og skifte ut eiendommer som ligger øde,
          
   
 9 for å si til fanger: «Gå ut!»
          og til dem som er i mørket: «Kom fram!»
          De skal beite langs veiene
          og finne beite på alle snaue høyder.
          
   
10 De skal ikke sulte og ikke tørste,
          hete og sol skal ikke ramme dem.
          For han som er barmhjertig, skal føre dem
          og lede dem til kilder med vann.
          
   
11 Jeg gjør alle mine fjell til vei,
          veiene mine skal bygges høyere.
          
   
12 Se, fra det fjerne kommer de,
          noen fra nord og fra vest
          og andre fra Sinim-landet.
          
   
13 Juble, du himmel, og gled deg, du jord,
          bryt ut i jubel, dere fjell!
          For Herren trøster sitt folk
          og er barmhjertig mot sine hjelpeløse.

Herren glemmer ikke Sion
    14 Sion sier: «Herren har forlatt meg,
          Herren har glemt meg.»
          
   
15 Kan en kvinne glemme sitt diende barn,
          en omsorgsfull mor det barnet hun bar?
          Selv om de skulle glemme,
          skal ikke jeg glemme deg.
          
   
16 Se, jeg har tegnet deg i mine hender,
          dine murer er alltid foran meg.
          
   
17 De som skal bygge deg, kommer løpende,
          de som la deg i ruiner og i grus, drar bort fra deg.
          
   
18 Løft øynene, se deg omkring!
          Alle samler seg og kommer til deg.
          Så sant jeg lever,
          sier Herren:
          Du skal ta dem alle på deg som et smykke,
          som en brud skal du binde dem om deg.
          
   
19 Ja, dine ruiner og øde steder
          og landet som ligger i grus,
          nå blir det for trangt for dem som bor der.
          Langt borte er de som vil sluke deg.
          
   
20 Enda en gang skal øret ditt høre
          at barna du fikk i din barnløshet, sier:
          «Dette stedet er for trangt for meg.
          Gi plass, så jeg kan bo her!»
          
   
21 Da skal du si i ditt hjerte:
          «Hvem har født meg disse?
          Jeg var barnløs og ufruktbar,
          landflyktig og fordrevet.
          Hvem har fostret disse?
          Se, jeg var forlatt og alene.
          Hvor kommer disse fra?»
          
   
22 Så sier Herren Gud:
          Se, jeg løfter hånden for folkeslag
          og reiser mitt banner for folkene.
          De kommer med sønnene dine på armen,
          og døtrene dine bærer de på skuldrene.
          
   
23 Konger skal være fosterfedre for deg
          og dronninger ammene dine.
          De skal kaste seg ned for deg
          med ansiktet mot jorden
          og slikke støvet foran føttene dine.
          Da skal du kjenne at jeg er Herren.
          De som setter sitt håp til meg,
          skal ikke bli til skamme.
          
   
24 Kan byttet tas fra en kriger,
          kan fanger berges fra en voldsmann?
          
   
25 Ja, så sier Herren:
          Fanger skal tas fra krigeren,
          og byttet skal berges fra voldsmannen.
          Jeg vil stride mot dem som strider mot deg,
          og barna dine vil jeg frelse.
          
   
26 De som var harde mot deg,
          lar jeg ete sitt eget kjøtt
          og ruse seg på sitt eget blod som på druesaft.
          Og alle mennesker skal kjenne
          at jeg er Herren, som frelser deg,
          Jakobs Mektige, som løser deg ut.
Jes 49,12 viser til Jes 43,6+, Jes 60,4
Note: Sinim-landet: kanskje Syene eller Assuan langt sør i Egypt.
Jes 49,20 viser til Jes 54,1ff
Forrige kapittelNeste kapittel

28. november 2021

Dagens bibelord

Matteus 21,10–17

Les i nettbibelen

10Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» 11Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.» ... Vis hele teksten

10Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» 11Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.» 12Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker 13og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.» 14På tempelplassen kom noen blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. 15Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna som ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» ble de forarget 16og spurte ham: «Hører du hva de sier?» «Ja», svarte Jesus. «Har dere aldri lest: Fra småbarns og spedbarns munn har du latt lovsang lyde!» 17Så forlot han dem og gikk ut av byen, til Betania. Der ble han natten over.