Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Herren og herskeren
41Vær stille for meg, dere kyster!
          Folkene skal få ny kraft.
          La dem komme nær og så tale sin sak.
          La oss sammen gå fram for retten.
          
   
 2 Hvem har vakt opp fra øst
          ham som møtes av seier
          hvor han går?
          Hvem gir folkeslag over til ham
          og lar ham undertrykke konger?
          Hans sverd gjør dem til støv,
          hans bue gjør dem til halm
          som blåser bort.
          
   
 3 Han forfølger dem,
          går uskadd fram,
          foten er nesten ikke nær veien.
          
   
 4 Hvem har utført og gjort dette?
          Han som fra begynnelsen
          kalte slektene fram.
          Jeg, Herren, er den første,
          og jeg er hos de siste.
          Jeg er Han.
          
   
 5 Kystene ser det og frykter,
          jordens ender skjelver.
          De er nær, de kommer.

Gudebilder er laget av mennesker
     6 Den ene hjelper den andre,
          til hverandre sier de: «Vær sterk!»
          
   
 7 Treskjæreren styrker gullsmeden,
          og blikkenslageren styrker smeden ved ambolten.
          Han sier om loddingen: «Den er god»,
          og styrker den med nagler
          så den står fast.

Herren er med Israel
     8 Men du, Israel, min tjener,
          Jakob, som jeg har utvalgt,
          ætt av Abraham, min venn,
          
   
 9 som jeg grep tak i ved jordens ender
          og kalte fra dens ytterste grense.
          Jeg sa til deg: «Du er min tjener,
          jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.»
          
   
10 Frykt ikke, for jeg er med deg,
          vær ikke redd, for jeg er din Gud!
          Jeg gjør deg sterk og hjelper deg
          og holder deg oppe
          med min rettferds høyre hånd.
          
   
11 Se, til skamme og til spott
          blir alle som er harme på deg.
          De blir til intet og går til grunne,
          de som går i rette med deg.
          
   
12 Du skal lete, men ikke finne
          noen som er i strid med deg.
          Til intet og ingenting
          blir de som er i krig med deg.
          
   
13 For jeg er Herren din Gud
          som har grepet din høyre hånd
          og sier til deg: «Vær ikke redd!
          Jeg hjelper deg.»
          
   
14 Vær ikke redd, Jakob, du vesle mark,
          og dere, Israels menn!
          Jeg hjelper deg,
          sier Herren.
          Israels Hellige løser deg ut.
          
   
15 Se, jeg gjør deg til en treskeslede,
          skarp og ny, med mange tagger!
          Du skal treske fjell til støv
          og gjøre hauger til agner.
          
   
16 Du skal kaste dem i været
          så vinden tar dem og stormen sprer dem.
          Men du, du skal juble i Herren
          og være stolt over Israels Hellige.
          
   
17 De hjelpeløse og fattige
          leter forgjeves etter vann,
          tungen tørker ut av tørst.
          Jeg er Herren, jeg skal svare dem,
          jeg er Israels Gud, jeg skal ikke forlate dem.
          
   
18 Jeg åpner elver på snaue høyder
          og kilder midt i dalene.
          Jeg gjør ørken til innsjø
          og tørt land til oppkomme.
          
   
19 Jeg planter sedrer i ørkenen,
          akasie, myrt og oliventrær.
          Jeg setter sypress i ødemarken
          sammen med gran og buksbom
          
   
20 så de kan se og vite,
          legge merke til og sammen forstå
          at Herrens hånd har gjort det,
          og at Israels Hellige har skapt det.

Herren eller avgudene
    21 Kom og legg saken fram! sier Herren.
          Kom med bevisene! sier Jakobs konge.
          
   
22 La dem komme og fortelle oss
          hva som skal skje.
          Fortell oss om de første ting
          så vi kan legge merke til dem
          og vite hvordan det ender!
          Eller la oss få høre hva som skal komme.
          
   
23 Fortell om fremtidstegnene
          så vi kan vite at dere er guder!
          Gjør bare noe, godt eller ondt,
          så vi sammen kan se det og bli redde!
          
   
24 Se, dere er mindre enn intet,
          og det dere gjør, er mindre enn ingenting.
          Avskyelig er det å velge dere.
          
   
25 Jeg har vekket opp en fra nord,
          og han er kommet.
          Fra soloppgangen
          skal han påkalle mitt navn.
          Han tramper stattholdere ned som søle
          slik pottemakeren tramper leire.
          
   
26 Hvem kunngjorde dette fra begynnelsen
          så vi kunne vite det,
          fra gammel tid
          så vi kunne si: «Det er rett»?
          Ingen fortalte det,
          ingen gjorde det kjent,
          ingen har hørt et ord fra dere.
          
   
27 Jeg er den første som sier til Sion:
          «Se, der er de!»
          og sender gledesbud til Jerusalem.
          
   
28 Jeg ser etter, men det finnes ingen,
          ikke én av dem som kan gi råd
          så jeg kunne spørre dem og få svar.
          
   
29 Nei, alle er intet,
          og det de gjør, er ingenting.
          Vind og tomhet
          er deres støpte bilder.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.