Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Dommen over Edom
34Kom og hør, dere folkeslag,
          lytt, dere folk!
          Jorden og alt som fyller den, skal høre,
          verden og alt som spirer der!
          
   
 2 For Herren er harm på alle folk,
          han er vred på hele deres hær.
          Han har slått dem med bann
          og gitt dem over til slakting.
          
   
 3 De drepte blir slengt til side,
          stank stiger fra likene,
          og blod flyter på fjellene.
          
   
 4 Oppløst blir hele himmelens hær,
          som en bokrull blir himmelen rullet sammen.
          Hele dens hær skal visne
          som løvet på vinstokken visner
          og frukten på fikentreet skrumper inn.
          
   
 5 For mitt sverd
          har drukket seg utørst i himmelen,
          nå farer det ned over Edom
          til dom over folket jeg slår med bann.
          
   
 6 Herren har et sverd
          fullt av blod,
          det drypper av fett,
          av blod fra lam og bukker,
          av nyrefett fra værer.
          Det er offerslakting for Herren i Bosra,
          stor nedslakting i Edom.
          
   
 7 Sammen med dem skal villokser falle,
          unge stuter og sterke okser.
          Jorden skal drikke seg utørst av blod
          og støvet gjødsles med fett.
          
   
 8 Det er hevnens dag for Herren,
          gjengjeldelsens år i striden om Sion.
          
   
 9 Elvene skal bli til bek
          og støvet til svovel,
          landet blir til brennende bek.
          
   
10 Verken dag eller natt skal det slukne,
          evig skal røyken stige.
          Fra slekt til slekt skal det ligge øde,
          evig og aldri skal noen krysse det.
          
   
11 Pelikan og hegre skal ta det i eie,
          ugle og ravn skal bo i det.
          Målesnor og lodd skal strekkes over det,
          landet skal bli øde og tomt.
          
   
12 Det finnes ikke stormenn der
          som kan utrope en konge,
          det er ute med alle ledere.
          
   
13 I slottene vokser det tornekratt,
          nesler og tistler i borgene.
          Landet blir boplass for sjakaler,
          tilholdssted for strutser.
          
   
14 Hyener og ørkendyr møtes,
          bukker kaller på hverandre.
          Også Lilit slår seg til ro der
          og finner seg et hvilested.
          
   
15 Små ugler bygger rede
          og legger sine egg der,
          ruger og klekker dem ut i skyggen.
          Falkene samles der med hverandre.
          
   
16 Se etter i Herrens bok og les!
          Ikke én av disse skal mangle,
          ingen skal lete etter de andre.
          For Herrens munn har påbudt det,
          det er hans Ånd som samler dem,
          
   
17 og det er han som har kastet lodd for dem.
          Med målesnor i hånden
          deler han landet mellom dem.
          De skal ta det i eie til evig tid
          og bo i det fra slekt til slekt.
Note: slått dem med bann: ▶bann.
Jes 34,4 viser til Matt 24,29, Åp 6,14
Note: himmelens hær: ▶himmelske vesener.
Jes 34,6 viser til Jes 63,1ff
Note: Bosra: hovedstaden i Edom.
Jes 34,14 viser til Jes 13,21, Matt 12,43, Åp 18,2
Note: bukker: >13,21. Lilit: navn på en kvinnelig ond ånd.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»