Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Dommen over Edom
34Kom og hør, dere folkeslag,
          lytt, dere folk!
          Jorden og alt som fyller den, skal høre,
          verden og alt som spirer der!
          
   
 2 For Herren er harm på alle folk,
          han er vred på hele deres hær.
          Han har slått dem med bann
          og gitt dem over til slakting.
          
   
 3 De drepte blir slengt til side,
          stank stiger fra likene,
          og blod flyter på fjellene.
          
   
 4 Oppløst blir hele himmelens hær,
          som en bokrull blir himmelen rullet sammen.
          Hele dens hær skal visne
          som løvet på vinstokken visner
          og frukten på fikentreet skrumper inn.
          
   
 5 For mitt sverd
          har drukket seg utørst i himmelen,
          nå farer det ned over Edom
          til dom over folket jeg slår med bann.
          
   
 6 Herren har et sverd
          fullt av blod,
          det drypper av fett,
          av blod fra lam og bukker,
          av nyrefett fra værer.
          Det er offerslakting for Herren i Bosra,
          stor nedslakting i Edom.
          
   
 7 Sammen med dem skal villokser falle,
          unge stuter og sterke okser.
          Jorden skal drikke seg utørst av blod
          og støvet gjødsles med fett.
          
   
 8 Det er hevnens dag for Herren,
          gjengjeldelsens år i striden om Sion.
          
   
 9 Elvene skal bli til bek
          og støvet til svovel,
          landet blir til brennende bek.
          
   
10 Verken dag eller natt skal det slukne,
          evig skal røyken stige.
          Fra slekt til slekt skal det ligge øde,
          evig og aldri skal noen krysse det.
          
   
11 Pelikan og hegre skal ta det i eie,
          ugle og ravn skal bo i det.
          Målesnor og lodd skal strekkes over det,
          landet skal bli øde og tomt.
          
   
12 Det finnes ikke stormenn der
          som kan utrope en konge,
          det er ute med alle ledere.
          
   
13 I slottene vokser det tornekratt,
          nesler og tistler i borgene.
          Landet blir boplass for sjakaler,
          tilholdssted for strutser.
          
   
14 Hyener og ørkendyr møtes,
          bukker kaller på hverandre.
          Også Lilit slår seg til ro der
          og finner seg et hvilested.
          
   
15 Små ugler bygger rede
          og legger sine egg der,
          ruger og klekker dem ut i skyggen.
          Falkene samles der med hverandre.
          
   
16 Se etter i Herrens bok og les!
          Ikke én av disse skal mangle,
          ingen skal lete etter de andre.
          For Herrens munn har påbudt det,
          det er hans Ånd som samler dem,
          
   
17 og det er han som har kastet lodd for dem.
          Med målesnor i hånden
          deler han landet mellom dem.
          De skal ta det i eie til evig tid
          og bo i det fra slekt til slekt.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.