Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Den rettferdige kongen
11En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe,
          og et skudd skal spire fram fra hans røtter.
          
   
 2 Herrens ånd skal hvile over ham,
          en Ånd med visdom og forstand,
          en Ånd med råd og styrke,
          en Ånd som gir kunnskap og frykt for Herren.
          
   
 3 Han skal ha sin glede i frykten for Herren.
          Han skal ikke dømme etter det øynene ser,
          og ikke skifte rett etter det ørene hører.
          
   
 4 Han skal dømme fattige rettferdig,
          i rettferd skal han skifte rett for de hjelpeløse i landet.
          Han skal slå landet med sin munns ris
          og drepe de urettferdige med pusten fra sine lepper.
          
   
 5 Rettferd skal være beltet om livet
          og troskap beltet om hoftene hans.
          
   
 6 Da skal ulven bo sammen med lammet
          og leoparden legge seg hos kjeet.
          Kalv og ungløve skal beite sammen
          mens en smågutt gjeter dem.
          
   
 7 Ku og bjørn skal beite,
          ungene deres legge seg sammen,
          og løven skal ete halm som oksen.
          
   
 8 Spedbarnet skal leke ved slangens hule
          og barnet strekke hånden ut mot ormebolet.
          
   
 9 Ingen skal skade eller ødelegge noe
          på hele mitt hellige fjell.
          For landet er fylt av kjennskap til Herren
          slik vannet dekker havbunnen.
          
   
10 Den dagen skal Isais rotskudd
          stå som et banner for folkene.
          Folkeslagene skal søke ham,
          og hans bolig skal være herlig.

De bortførte skal vende tilbake
    11 Den dagen skal Herren for annen gang
          rekke hånden ut for å kjøpe fri
          resten av folket sitt,
          de som er igjen fra Assur, Egypt, Patros, Kusj,
          Elam, Sinear, Hamat og fra kystlandene.
          
   
12 Han skal løfte et banner for folkene,
          samle de fordrevne av Israel
          og føre sammen de spredte av Juda
          fra de fire verdenshjørner.
          
   
13 Da skal Efraims misunnelse forsvinne
          og Judas fiendskap ryddes ut.
          Efraim skal ikke misunne Juda
          og Juda ikke være fiendtlig mot Efraim.
          
   
14 De skal slå ned på filisternes skulder i vest,
          sammen skal de plyndre folkene i øst.
          De skal legge hånd på Edom og Moab,
          ammonittene må adlyde dem.
          
   
15 Da skal Herren tørke ut
          havbukten ved Egypt
          og svinge hånden over Storelven.
          Med en sterk storm
          skal han kløyve den i sju bekkefar
          så en kan gå tørrskodd over.
          
   
16 Og det skal være en vei
          for den resten som er igjen
          av Herrens folk fra Assur,
          slik det var for israelittene
          den dagen de dro opp fra Egypt.
Jes 11,1 viser til Jes 4,2, Am 9,11, Rom 15,12
Note: Isai: kong Davids far. Jf. 1 Sam 16,11ff; 22,7.
Jes 11,10 viser til Sak 2,15, Joh 1,14, Rom 15,12, Åp 5,5
Note: Isais rotskudd: Jf. v. 1.
Jes 11,11 viser til 2 Mos 15,16, Jes 10,21, Esek 29,14
Note: Patros: «landet i sør», Øvre Egypt. Kusj: stormakt som lå sør for Egypt, og som styrte over Egypt ca. 760–656 f.Kr. Sinear: >1 Mos 11,2. Hamat: >2 Sam 8,9. Jf. Jes 10,9.
Forrige kapittelNeste kapittel

16. september 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 37,1–14

Les i nettbibelen

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. ... Vis hele teksten

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. 3Då sa han til meg: «Menneske, kan desse knoklane bli levande att?» Eg svara: «Min Herre og Gud, det veit berre du.» 4Han sa: «Tal profetord over desse knoklane og sei til dei: Tørre knoklar, høyr Herrens ord! 5Så seier Herren Gud til desse knoklane: Sjå! Eg lèt det koma ånd i dykk, så de blir levande. 6Eg fester sener på dykk, legg kjøt på, dreg hud over og gjev dykk andedrag så de blir levande. Då skal de kjenna at eg er Herren.» 7Eg tala profetord, som eg hadde fått bod om. Sjå, eg profeterte, og det tok til å buldra og skjelva. Knoklane la seg inn mot kvarandre, knokkel mot knokkel. 8Eg såg, og sjå! – det kom sener og kjøt på dei, og det drog seg hud over. Men ånd mangla dei. 9Då sa han til meg: «Tal profetord til ånda! Menneske, tal profetisk og sei til ånda: Så seier Herren Gud: Kom, ånd, frå dei fire vindretningane og blås på desse drepne så det kjem liv i dei.» 10Eg tala profetord, som han hadde bode meg. Då kom det ånd i dei, så dei vart levande. Dei reiste seg opp og stod på føtene. Det var ein umåteleg stor hær. 11Så sa han til meg: Menneske, desse knoklane er heile Israelsfolket. Høyr kva dei seier: «Våre knoklar har tørka inn, vår von er knust. Det er ute med oss!» 12Tal difor profetord og sei til dei: Så seier Herren Gud: Sjå, mitt folk, eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav. Så fører eg dykk til Israels-landet. 13Mitt folk, de skal kjenna at eg er Herren når eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav! 14Eg gjev dykk mi ånd, så de blir levande, og lèt dykk finna kvile i dykkar eige land. Då skal de kjenna at eg, Herren, har tala og sett det i verk, seier Herren.