Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Egypt
19Budskap om Egypt.
        
          Se, Herren rir på raske skyer
          og kommer til Egypt.
          Egypts avguder skjelver for ham,
          og egypternes hjerte smelter i brystet.
          
   
 2 Jeg hisser opp egypter mot egypter,
          bror skal kjempe mot bror,
          mann mot mann,
          by mot by,
          kongerike mot kongerike.
          
   
 3 Det er tomt for ånd i egypterne,
          jeg gjør ende på planene deres.
          De vender seg til avguder og gjengangere,
          til gjenferd og spådomsånder.
          
   
 4 Men jeg vil overgi egypterne
          i en hard herres hånd.
          En mektig konge skal herske over dem,
          sier Herren, hærskarenes Herre.
          
   
 5 Da forsvinner vannet i havet,
          elven blir tørrlagt, den tørker.
          
   
 6 Elvefarene stinker,
          Nilens armer minker og blir tørrlagt,
          rør og siv visner.
          
   
 7 Gresset ved Nilens munning
          og alt som er sådd langs elven,
          tørker, blåser bort og forsvinner.
          
   
 8 Fiskerne sørger,
          alle som fisker med krok i Nilen, klager,
          de som setter garn i vannet,
          visner bort.
          
   
 9 De som arbeider med lin, blir til skamme,
          de som karder og vever, blir bleke.
          
   
10 Veverne sturer,
          dagarbeiderne er tunge til sinns.
          
   
11 Ja, dårer er fyrstene i Soan,
          faraos vismenn gir dumme råd.
          Hvordan kan dere si til farao:
          «Jeg er sønn av vismenn,
          sønn av fortidens konger?»
          
   
12 Hvor er nå vismennene dine?
          La dem kunngjøre og fortelle deg
          hvilken plan Herren over hærskarene
          har lagt for egypterne.
          
   
13 Fyrstene i Soan er dårer,
          fyrstene i Nof er blitt narret.
          Stammehøvdingene har ført Egypt vill.
          
   
14 Blant dem har Herren øst ut
          en ånd som gjør svimmel.
          De har fått egypterne til å fare vill
          hva de enn gjør,
          slik en drukken går seg vill i sitt eget spy.
          
   
15 For egypterne skal ingenting lykkes,
          enten det er hode eller hale,
          palmegrein eller siv som gjør det.
        
16 Den dagen skal egypterne være som kvinner. De skal skjelve av frykt fordi Herren over hærskarene har løftet sin hånd og svinger den over dem. 17 Juda-landet skal bli en skrekk for egypterne. Så ofte noen nevner det, skal de frykte den plan som Herren over hærskarene har lagt for dem.

   
18 Den dagen skal det være fem byer i Egypt som taler Kanaans språk og sverger troskap til Herren over hærskarene. En av dem skal hete Ir-Haheres.
   
19 Den dagen skal det være et alter for Herren midt i Egypt og en steinstøtte for Herren ved grensen. 20 Det skal være til tegn og vitnesbyrd for Herren over hærskarene i Egypt. Når de roper til Herren og klager over undertrykkerne, skal han sende dem en frelser og stridsmann, og han skal fri dem ut. 21 Da skal Herren gi seg til kjenne for egypterne, på den dagen skal egypterne lære ham å kjenne. De skal dyrke ham med slaktoffer og grødeoffer, avlegge løfter for Herren og innfri dem. 22 Herren skal slå egypterne – slå, men også helbrede. De skal vende om til Herren, og han vil bønnhøre dem og helbrede dem.
   
23 Den dagen skal det være en hovedvei fra Egypt til Assur. Assyrerne skal komme til Egypt og egypterne til Assur, og Egypt skal tilbe sammen med Assur.
   
24 Den dagen skal Israel, den tredje sammen med Egypt og Assur, være en velsignelse for hele jorden. 25 Herren over hærskarene skal velsigne dem og si:
          Velsignet er Egypt, mitt folk,
          Assur, et verk av min hånd,
          og Israel, min eiendom!

   
Note : Soan: >4 Mos 13,22.
Note : Nof: Memfis, hovedstad i Nedre Egypt, 20 km sør for Kairo.
Jes 19,14 viser til Jes 29,10ff
Jes 19,18 viser til Jes 45,23
Note : Ir-Haheres: trolig Heliopolis, som ellers i GT kalles On. >1 Mos 41,45.
Forrige kapittelNeste kapittel

10. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,4–14

Les i nettbibelen

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.