Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Spottevise om Babel
47Stig ned, jomfru,
          sett deg i støvet, datter Babel!
          Sett deg på bakken uten trone,
          du kaldeer-datter.
          For du skal ikke lenger kalles
          den fine og bortskjemte.
          
   
 2 Ta håndkvernen og mal mel!
          Ta sløret bort, løft slepet opp,
          blott lårene, vad over elver!
          
   
 3 Din nakne kropp skal blottes,
          din vanære skal bli synlig.
          Jeg tar hevn og skåner ingen.
          
   
 4 Han som løser oss ut,
           Herren over hærskarene er hans navn,
          Israels Hellige.
          
   
 5 Sitt i stillhet,
          gå inn i mørket,
          du kaldeer-datter!
          For du skal ikke lenger kalles
          dronning over kongeriker.
          
   
 6 Jeg ble harm på mitt folk
          og vanæret min eiendom.
          Jeg overga dem i dine hender.
          Du hadde ikke barmhjertighet med dem.
          På den gamle la du ditt tunge åk.
          
   
 7 Du sa: «For all tid skal jeg være evig dronning.»
          Du tenkte ikke over
          hvordan dette skulle ende.
          
   
 8 Og nå, hør dette,
          du som lever i overflod,
          som sitter i trygghet,
          som sier i ditt hjerte:
          «Jeg og ingen annen!
          Jeg skal ikke sitte som enke
          eller miste barn.»
          
   
 9 Men begge deler skal komme over deg,
          brått, på en eneste dag.
          Barnløshet og enkestand
          skal komme over deg i fullt mål
          tross dine mange trolldomskunster
          og kraftige besvergelser.
          
   
10 Du var trygg i din ondskap.
          Du sa: «Ingen ser meg.»
          Din visdom og kunnskap førte deg vill,
          og du sa i ditt hjerte:
          «Jeg og ingen annen!»
          
   
11 Det onde skal komme over deg,
          det kan du ikke trylle bort.
          Ulykken skal falle over deg,
          den kan du ikke sone deg fra.
          Brått kommer ødeleggelsen over deg,
          du vet ikke om den.
          
   
12 Kom nå med dine besvergelser
          og alle dine trolldomskunster,
          som du har slitt med fra du var ung.
          Kanskje kan du få hjelp,
          kanskje kan du skremme ulykken bort?
          
   
13 Du er blitt trett av mange slags råd.
          Nå får de komme og frelse deg,
          de som deler inn himmelen,
          gransker stjernene
          og måned for måned varsler
          hva som skal hende deg.
          
   
14 Se, de blir som halm,
          ilden brenner dem opp.
          De kan ikke berge livet
          fra flammene.
          Dette er ikke glør til å varme seg ved,
          bål til å sitte foran!
          
   
15 Slik går det med trollmennene
          som du har slitt for
          fra du var ung.
          De vingler hver til sin kant,
          det er ingen som frelser deg.
Jes 47,7 viser til Åp 18,7f
Forrige kapittelNeste kapittel

16. april 2021

Dagens Bibelord

Markus 6,35–44

Les i nettbibelen

35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» ... Vis hele teksten

35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» 37Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» 38«Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» 39Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. 40Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. 41Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. 42Og alle spiste og ble mette. 43Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. 44Det var fem tusen menn som hadde spist.