Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Spottevise om Babel
47Stig ned, jomfru,
          sett deg i støvet, datter Babel!
          Sett deg på bakken uten trone,
          du kaldeer-datter.
          For du skal ikke lenger kalles
          den fine og bortskjemte.
          
   
 2 Ta håndkvernen og mal mel!
          Ta sløret bort, løft slepet opp,
          blott lårene, vad over elver!
          
   
 3 Din nakne kropp skal blottes,
          din vanære skal bli synlig.
          Jeg tar hevn og skåner ingen.
          
   
 4 Han som løser oss ut,
           Herren over hærskarene er hans navn,
          Israels Hellige.
          
   
 5 Sitt i stillhet,
          gå inn i mørket,
          du kaldeer-datter!
          For du skal ikke lenger kalles
          dronning over kongeriker.
          
   
 6 Jeg ble harm på mitt folk
          og vanæret min eiendom.
          Jeg overga dem i dine hender.
          Du hadde ikke barmhjertighet med dem.
          På den gamle la du ditt tunge åk.
          
   
 7 Du sa: «For all tid skal jeg være evig dronning.»
          Du tenkte ikke over
          hvordan dette skulle ende.
          
   
 8 Og nå, hør dette,
          du som lever i overflod,
          som sitter i trygghet,
          som sier i ditt hjerte:
          «Jeg og ingen annen!
          Jeg skal ikke sitte som enke
          eller miste barn.»
          
   
 9 Men begge deler skal komme over deg,
          brått, på en eneste dag.
          Barnløshet og enkestand
          skal komme over deg i fullt mål
          tross dine mange trolldomskunster
          og kraftige besvergelser.
          
   
10 Du var trygg i din ondskap.
          Du sa: «Ingen ser meg.»
          Din visdom og kunnskap førte deg vill,
          og du sa i ditt hjerte:
          «Jeg og ingen annen!»
          
   
11 Det onde skal komme over deg,
          det kan du ikke trylle bort.
          Ulykken skal falle over deg,
          den kan du ikke sone deg fra.
          Brått kommer ødeleggelsen over deg,
          du vet ikke om den.
          
   
12 Kom nå med dine besvergelser
          og alle dine trolldomskunster,
          som du har slitt med fra du var ung.
          Kanskje kan du få hjelp,
          kanskje kan du skremme ulykken bort?
          
   
13 Du er blitt trett av mange slags råd.
          Nå får de komme og frelse deg,
          de som deler inn himmelen,
          gransker stjernene
          og måned for måned varsler
          hva som skal hende deg.
          
   
14 Se, de blir som halm,
          ilden brenner dem opp.
          De kan ikke berge livet
          fra flammene.
          Dette er ikke glør til å varme seg ved,
          bål til å sitte foran!
          
   
15 Slik går det med trollmennene
          som du har slitt for
          fra du var ung.
          De vingler hver til sin kant,
          det er ingen som frelser deg.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

18. mai 2022

Dagens bibelord

Matteus 22,15–22

Les i nettbibelen

15Da gikk fariseerne bort, og de ble enige om at de ville fange ham i ord. ... Vis hele teksten

15Da gikk fariseerne bort, og de ble enige om at de ville fange ham i ord. 16De sendte disiplene sine til ham, sammen med herodianerne, og lot dem si: «Mester, vi vet at du alltid holder deg til sannheten og lærer sant om Guds vei. Du bryr deg ikke om hva andre synes, for du ser ikke på person eller rang. 17Si oss da hva du mener: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?» 18Men Jesus merket ondskapen deres og sa: «Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? 19Vis meg mynten som skatten betales med!» De rakte ham en denar, 20og han spurte: «Hvem har bildet og navnet sitt her?» 21«Keiseren», svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» 22De ble forundret over dette svaret, og de forlot ham og gikk sin vei.