Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Sakarja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Forrige kapittelNeste kapittel

Frelse kommer til Sion
8Da kom ordet fra Herren over hærskarene:
          
   
 2 Så sier Herren over hærskarene:
          Jeg brenner for Sion med stor lidenskap,
          med stor harme brenner jeg for henne.
          
   
 3 Så sier Herren:
          Jeg vender tilbake til Sion,
          jeg vil bo i Jerusalem.
          Jerusalem skal kalles Den trofaste by,
          og fjellet til Herren over hærskarene
          skal kalles Det hellige fjell.
          
   
 4 Så sier Herren over hærskarene:
          Igjen skal gamle menn og kvinner
          sitte på torgene i Jerusalem,
          alle med stav i hånden
          fordi de er så gamle.
          
   
 5 Torgene i byen skal fylles
          av gutter og jenter som leker.
          
   
 6 Så sier Herren over hærskarene:
          Om dette ser umulig ut
          for dem som er igjen av folket på den tiden,
          skulle det være umulig for meg?
          sier Herren over hærskarene.
          
   
 7 Så sier Herren over hærskarene:
          Se, jeg frelser mitt folk
          fra landet der sol går opp, og fra landet der sol går ned.
          
   
 8 Jeg fører dem inn,
          de skal bo i Jerusalem,
          de skal være mitt folk,
          og jeg skal være deres Gud
          i troskap og rettferd.
        
 9 Så sier Herren over hærskarene: Fatt mot, dere som i disse dager hører ordene fra profetenes munn, de som lød den dagen da grunnmuren ble lagt til huset for Herren over hærskarene, da tempelet skulle bygges. 10 For før den tid hadde folk ingenting igjen for sitt strev, og dyrene fikk ingenting igjen for sitt. Verken de som gikk eller de som kom, fikk være i fred for fienden, for jeg slapp alle mennesker løs på hverandre. 11 Men nå vil jeg ikke være som før i tiden mot dem som er igjen av dette folket, sier Herren over hærskarene. 12 For i fred skal såkornet vokse, vinstokken skal bære frukt, jorden gi grøde og himmelen dugg. Jeg skal gi alt dette til eiendom for dem som er igjen av dette folket. 13 Slik dere har vært en forbannelse blant folkeslagene – du Judas hus og du Israels hus – slik skal dere bli til en velsignelse når jeg frelser dere. Så vær ikke redde, men fatt mot! 14 For så sier Herren over hærskarene: Slik jeg planla ondt mot dere da fedrene deres vakte min harme, sier Herren over hærskarene, og jeg ikke angret, 15 slik har jeg i disse dager tvert imot planlagt å gjøre vel mot Jerusalem og Judas hus. Vær ikke redde!
        
16 Dette er budene dere skal holde:
          Snakk sant til hverandre!
          Døm rett og sant i byportene,
          fell dommer som skaper fred.
          
   
17 Tenk ikke ut ondt mot hverandre i hjertet,
          elsk ikke falsk ed!
          For alt slikt hater jeg,
          sier Herren.
18 Da kom ordet fra Herren over hærskarene til meg: 19 Så sier Herren over hærskarene: Fasten i den fjerde, i den femte, i den sjuende og i den tiende måneden skal bli til fryd og glede for Judas hus og til glade høytidsdager. Elsk sannhet og fred!
   
20 Så sier Herren over hærskarene: Enda en gang skal folkene komme, de som bor i store byer. 21 De som bor i én by, skal gå til en annen og si: «La oss gå og be om velvilje for Herrens ansikt, søke Herren over hærskarene! Også jeg vil gå med.» 22 Mange folk og mektige folkeslag skal komme og søke Herren over hærskarene i Jerusalem og be om velvilje for Herrens ansikt. 23 Så sier Herren over hærskarene: I de dager skal ti mann av alle språk og folkeslag gripe tak i kappefliken til én judeisk mann og si: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.»
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.