Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Sakarja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Forrige kapittelNeste kapittel

Jerusalem omringes og befris
12Et budskap, Herrens ord om Israel.
        
Herren, som spente ut himmelen, grunnla jorden og skapte ånden i mennesket, sier:
 2 Se, jeg gjør Jerusalem til et giftbeger for alle folkene omkring. Også Juda rammes under beleiringen av Jerusalem.  3 Den dagen gjør jeg Jerusalem til en tung stein å løfte for alle folk. Alle som prøver å løfte den, skal rive seg til blods. Men alle jordens folkeslag skal samle seg mot henne.
   
 4 Den dagen, sier Herren, slår jeg alle hester med forvirring og rytterne med galskap. Men jeg vil la mine øyne våke over Judas hus og slå alle folkenes hester med blindhet.  5 Da skal høvdingene i Juda si i sitt hjerte: «De som bor i Jerusalem, er sterke i sin Gud, Herren over hærskarene.»
   
 6 Den dagen gjør jeg høvdingene i Juda lik et fyrfat i en vedhaug og lik en brennende fakkel blant kornbånd. De skal fortære, til høyre og til venstre, alle folkene omkring. Men folket i Jerusalem skal fremdeles få bo i Jerusalem.  7 Herren vil først berge Judas telt, så ikke Davids hus og de som bor i Jerusalem, får større heder enn Juda.  8 Den dagen skal Herren være skjold for dem som bor i Jerusalem. Den som snubler den dagen, skal være som David, og Davids hus som en gud, som Herrens engel foran dem.
   
 9 Den dagen akter jeg å utrydde alle folkeslagene som kommer mot Jerusalem. 10 Men over Davids hus og over dem som bor i Jerusalem, øser jeg ut en nådens og bønnens ånd. Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret. De skal klage over ham som en klager over sin eneste sønn, og sørge bittert over ham som en sørger over den førstefødte.
   
11 Den dagen skal klagen i Jerusalem være like stor som klagen over Hadad-Rimmon i Megiddo-dalen. 12 Landet skal holde klage, hver slekt for seg:
          Davids hus for seg og deres kvinner for seg,
          Natans hus for seg og deres kvinner for seg,
          
   
13 Levis hus for seg og deres kvinner for seg,
          Sjimis hus for seg og deres kvinner for seg;
          
   
14 alle de andre slektene hver for seg
          og deres kvinner for seg.
Note: et giftbeger: her om straffen som Gud lar folkene få. Jf. Jes 51,17.22; Jer 25,15; Hab 2,16.
Note: Hadad-Rimmon: arameisk gud. Hans død ble feiret med sorg og dødsklage.
Forrige kapittelNeste kapittel

24. juni 2021

Dagens Bibelord

Matteus 11,7–14

Les i nettbibelen

7Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 8Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane. ... Vis hele teksten

7Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 8Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane. 9Kva gjekk de då ut for å sjå? Ein profet? Ja, eg seier dykk: meir enn ein profet! 10Det er om han dette er skrive: Sjå, eg sender min bodberar føre deg, han skal rydda vegen for deg. 11Sanneleg, eg seier dykk: Mellom dei som er fødde av kvinner, har det aldri stått fram nokon større enn døyparen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han. 12Frå Johannes døyparens dagar og til no trengjer himmelriket seg fram, og dei som trengjer på, riv det til seg. 13For heilt til Johannes kom, har alle profetane og lova tala om det som skulle henda. 14Og om de vil ta imot det: Han er den Elia som skulle koma.