Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Sakarja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Forrige kapittel

Den siste krigen
14Se, det kommer en Herrens dag. Da skal de fordele krigsbyttet de røvet hos deg.
   
 2 Jeg vil samle alle folkeslagene til krig mot Jerusalem. Byen skal inntas, husene plyndres og kvinnene voldtas. Halve byen må gå i eksil, men resten av folket skal ikke utryddes fra byen.
   
 3 Herren skal dra ut og føre krig mot disse folkeslagene slik han før har ført krig på stridens dag.  4 Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget, som ligger rett mot Jerusalem, i øst. Oljeberget skal revne i to fra øst til vest, og det skal bli en veldig dal. Den ene halvparten av fjellet viker mot nord og den andre mot sør.  5 Da skal dere flykte gjennom min fjelldal, for dalen mellom fjellene skal nå helt til Asal. Dere skal flykte slik dere flyktet for jordskjelvet i de dager da Ussia var konge i Juda. Da skal Herren min Gud komme, og alle de hellige med ham.
   
 6 Den dagen skal det ikke være lys, bare kulde og frost.  7 Det skal være én lang dag – Herren kjenner den – ikke dag og natt, ved kveldstid skal det være lyst.  8 Den dagen skal det renne levende vann ut fra Jerusalem, halvparten til havet i øst og halvparten til havet i vest. Slik skal det være både sommer og vinter.
   
 9 Da skal Herren være konge over hele jorden. Den dagen skal Herren være én og hans navn ett.
   
10 Hele landet skal bli som Araba-sletten, fra Geba til Rimmon, sør for Jerusalem. Men byen skal ligge høyt på sitt sted, fra Benjamin-porten til stedet der Gamleporten var, til Hjørneporten, fra Hananel-tårnet til kongens vinpresser. 11 Der skal det bo folk. Byen skal ikke være bannlyst lenger, Jerusalem skal ligge trygt.
   
12 Dette er plagen som Herren lar ramme alle folk hvis de går til krig mot Jerusalem:
          Han skal la kjøttet råtne på dem
          mens de ennå står på føttene.
          Øynene skal råtne i hulene sine
          og tungen råtne i munnen på dem.
13 Den dagen kommer det en stor Herrens forvirring blant dem, så de griper fatt i hverandre og slåss mann mot mann. 14 Også Juda skal angripe Jerusalem. – Rikdommen fra alle folkeslagene omkring skal bli samlet inn, gull og sølv og klær i store mengder. – 15 Den samme plagen skal ramme hesten, muldyret, kamelen, eselet og alle andre dyr i disse leirene.
   
16 Da skal de som er igjen av alle folkeslagene som kom mot Jerusalem, år etter år dra opp for å tilbe kongen, Herren over hærskarene, og for å feire løvhyttefesten. 17 Hvis noen av slektene på jorden ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe kongen, Herren over hærskarene, skal regnet ikke falle over dem. 18 Det skal heller ikke falle over egypterne hvis de ikke drar opp og ikke kommer. De skal rammes av samme plage som Herren lar ramme de folkeslagene som ikke drar opp for å feire løvhyttefesten. 19 Dette skal være straffen for Egypt og alle folkeslagene som ikke drar opp for å feire løvhyttefesten.
   
20 Den dagen skal det stå «Hellig for Herren» på bjellene til hestene, og grytene i Herrens hus skal være som offerskålene foran alteret. 21 Da skal alle grytene i Jerusalem og Juda være hellige for Herren over hærskarene. Og alle som ofrer, skal komme og ta av dem og koke i dem. Den dagen skal det ikke lenger være noen som driver handel i huset til Herren over hærskarene.
Forrige kapittel

24. januar 2022

Dagens bibelord

1. Korinter 15,3–10

Les i nettbibelen

3For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, 4at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene, 5og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv. ... Vis hele teksten

3For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, 4at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene, 5og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv. 6Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. 7Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene. 8Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster. 9For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds kirke. 10Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.