Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Habakkuk

1 2 3

Neste kapittel
1Budskapet som profeten Habakkuk fikk se.
Retten når ikke ut
     2 Hvor lenge, Herre, skal jeg rope
          uten at du hører,
          skrike til deg om vold
          uten at du frelser?
          
   
 3 Hvorfor lar du meg se urett?
          Hvordan kan du se på ulykke?
          Herjing og vold like ved meg,
          det blir strid,
          det kommer trette.
          
   
 4 Derfor er loven kraftløs,
          og retten når aldri ut.
          For den urettferdige omringer den rettferdige,
          derfor blir retten fordreid.

Kaldeerne
     5 Se på folkeslagene, se dere om,
          forvirr dere selv og vær forvirret!
          For i deres dager gjør jeg en gjerning,
          dere ville ikke tro det om det ble fortalt!
          
   
 6 Se, jeg reiser opp kaldeerne,
          det brutale og raske folkeslaget
          som farer vidt omkring på jorden
          for å innta boliger som ikke tilhører dem.
          
   
 7 Skremmende og fryktelige er de,
          deres rett og heder kommer fra dem selv.
          
   
 8 Raskere enn leoparder er hestene deres,
          villere enn ulver i ødemarken.
          Rytterne deres jager av sted,
          rytterne kommer fra det fjerne,
          de flyr som ørnen på jakt etter føde.
          
   
 9 Alle kommer for å gjøre voldsverk,
          de rykker fram i flokk,
          de samler fanger som sand.
          
   
10 De gjør narr av konger
          og gjør fyrster til latter.
          De ler av hver festning,
          kaster opp en jordvoll og inntar den.
          
   
11 Så drar de videre og blir borte som vinden.
          De fører skyld over seg.
          Deres styrke er deres gud.

Profeten klager over urett
    12 Er ikke du fra gammel tid,
           Herre, min hellige Gud,
          du som aldri dør!
           Herre, du har satt dem til å dømme,
          vår klippe, du har gitt dem fullmakt til å straffe.
          
   
13 Øynene er for rene til å se det onde,
          ulykke orker du ikke å se på.
          Så hvordan kan du se på de troløse
          og tie når den urettferdige sluker
          den som er mer rettferdig enn han selv?
          
   
14 Du gjør mennesket lik fisken i havet,
          lik kryp uten hersker.
          
   
15 De drar dem alle opp med krok,
          haler dem inn med not
          og samler dem i garnet.
          Derfor gleder de seg og jubler.
          
   
16 Derfor ofrer de til noten
          og tenner offerild for garnet.
          For fra dem får de rik fangst
          og fet mat.
          
   
17 Skal de da alltid få tømme noten
          og uten medlidenhet gjøre ende på folkeslag?
Hab 1,3 viser til Jer 20,8
Note : dem: kaldeerne. Jf. v. 6.
Note : ofrer de til noten: Det hendte at fiskerne viste religiøs ærefrykt for de redskaper som ga dem fangst.
Note : tømme noten: En bibelkommentar fra =Qumran har «trekke sverdet».
Neste kapittel

10. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,4–14

Les i nettbibelen

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.