Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Habakkuk

1 2 3

Forrige kapittelNeste kapittel

Den rettferdige og fienden
2Nå vil jeg stå på vakt,
          stille meg på muren og speide
          for å se hva han vil si til meg,
          hvilket svar jeg får på min anklage.
          
   
 2 Herren svarte meg:
          Skriv synet tydelig på tavler
          så det blir lett å lese!
          
   
 3 For synet venter på sin fastsatte tid,
          det vitner om enden, og det lyver ikke.
          Om det drøyer, så bare vent!
          For komme skal det, det kommer ikke for sent!
          
   
 4 Se, i ham er det en oppblåst og uærlig sjel.
          Men den rettferdige skal leve ved sin troskap.
          
   
 5 Sannelig, vinen er troløs.
          Den stolte skal ikke nå sitt mål.
          Som dødsriket sperrer han opp gapet,
          han er umettelig som døden.
          Han samler alle folkeslag hos seg,
          sanker sammen alle folk.

Ve undertrykkeren
 6 Alle disse skal stemme i en nidvise om ham, med spottord og gåter. De skal si:
        
          Ve den som skaffer seg rikdom som ikke er hans
          – hvor lenge? –
          og gjør seg rik på pantsatt gods!
          
   
 7 Långiverne dine reiser seg brått,
          de som får deg til å skjelve, våkner.
          Da skal du bli deres bytte.
          
   
 8 For du har plyndret mange folkeslag;
          nå skal resten av folkene plyndre deg
          til gjengjeld for menneskeblodet
          og volden mot landet og byen
          og alle som bor der.
          
   
 9 Ve den som skaffer seg urett vinning til sitt hus
          og legger redet sitt høyt
          for å berge seg fra ondskapens hånd!
          
   
10 Til skam for ditt hus har du planlagt
          å gjøre ende på mange folk;
          du setter ditt eget liv på spill.
          
   
11 For steinen i muren skal rope,
          og bjelken i treverket skal svare.
          
   
12 Ve den som bygger en by med blod
          og grunnlegger den med urett!
          
   
13 Se, dette kommer fra Herren over hærskarene:
          Det folkene strever for, går opp i flammer,
          folkeslagene sliter seg ut til ingen nytte.
          
   
14 Jorden skal fylles med kunnskap
          om Herrens herlighet
          slik vannet dekker havbunnen.
          
   
15 Ve den som skjenker sin neste,
          blander gift i drikken og gjør ham beruset
          for å se ham naken.
          
   
16 Du blir mett av skam og ikke av ære.
          Så drikk, du også, og vis at du har forhud!
          Begeret i Herrens høyre hånd
          skal komme til deg,
          og din ære skal skjules av skam.
          
   
17 Volden mot Libanon skal komme over deg,
          mishandlingen av dyrene skal ramme deg.
          Du utøste menneskers blod,
          øvet vold mot landet
          og byen og alle som bor der.
          
   
18 Hva hjelper et gudebilde
          som en håndverker har skåret ut,
          et støpt bilde som gir falske svar?
          Men håndverkeren stoler på sitt eget arbeid
          og lager stumme avguder.
          
   
19 Ve den som sier: «Våkn opp!» til en trestokk,
          «Stå opp!» til en målløs stein.
          Hva slags svar kan den gi?
          Visst er den kledd i gull og sølv,
          men det er ikke ånd i den.
          
   
20 Herren er i sitt hellige tempel;
          vær stille for ham, hele jorden!
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»