Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Habakkuk

1 2 3
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittel

Salme
3En bønn av profeten Habakkuk. Som en sjiggajon.
          
   
 2 Herre, jeg hørte gjetord om deg,
          jeg så, Herre, det du har gjort.
          Gjenta det i vår tid,
          gjør det kjent i vår tid!
          Husk å vise barmhjertighet
          selv om du er vred!
          
   
 3 Gud kommer fra Teman,
          Den hellige fra Paran-fjellet.
          Hans herlighet dekker himmelen,
          og lovsang til ham fyller jorden.
          
   
 4 Lysglansen er som en soloppgang,
          stråler går ut fra hans hånd.
          Der er hans styrke skjult.
          
   
 5 Foran ham går pest,
          i hans fotspor følger sott.
          
   
 6 Han stanser og rister jorden,
          han ser og får folkeslag til å skjelve.
          Gamle fjell knuses,
          eldgamle hauger synker sammen.
          Han går på gamle veier.
          
   
 7 Jeg ser Kusjans telt rammet av ulykke,
          og teltdukene i Midjan skjelver.
          
   
 8 Er du harm på elvene, Herre?
          Flammer din vrede opp mot elvene?
          Er det havet du er harm på
          når du rir fram på hestene dine
          og vognene dine bringer seier?
          
   
 9 Du gjør buen klar
          og legger pil etter pil på strengen.
          Du kløver jorden så elver renner.
          
   
10 Fjellene ser deg og skjelver,
          styrtregnet fosser ned,
          dypet hever stemmen
          og løfter hånden mot det høye.
          
   
11 Sol og måne står stille i sin bolig
          når lyset fra pilene flyr hit og dit,
          lysglansen fra ditt lynende spyd.
          
   
12 I harme skrider du fram over jorden,
          i vrede tramper du folkeslag ned.
          
   
13 Du drar ut for å frelse ditt folk,
          for å frelse din salvede.
          Du knuser overhodet
          for den urettferdiges hus,
          kler av fra topp til tå.
          
   
14 Med hans egne piler gjennomborer du hodet
          på krigerne hans.
          De stormer fram for å drive meg bort,
          de fryder seg som om de skulle ete
          en hjelpeløs som er i skjul.
          
   
15 Med hestene dine farer du over havet,
          de veldige, brusende vannene.
          
   
16 Jeg hørte det, da skalv mitt indre,
          og leppene dirret ved lyden.
          Det kom verk i beina mine,
          føttene vaklet under meg.
          Rolig venter jeg på
          at trengselsdagen skal komme
          over det folket som angriper oss.
          
   
17 For fikentreet blomstrer ikke,
          vinstokken bærer ikke frukt,
          olivenhøsten slår feil,
          åkeren gir ikke mat,
          sauene er borte fra kveen,
          fjøset er tomt for fe.
          
   
18 Men jeg vil fryde meg i Herren,
          juble i Gud, min frelser.
          
   
19 Gud Herren er min styrke.
          Han gir meg føtter som en hind
          og lar meg ferdes på høydene.
        
Til korlederen. Med strengespill.
< Forrige kapittel