Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Habakkuk

Kapittel 1
1 2 3

Neste kapittel
1Budskapet som profeten Habakkuk fikk se.
Retten når ikke ut
     2 Hvor lenge, Herre, skal jeg rope
          uten at du hører,
          skrike til deg om vold
          uten at du frelser?
          
   
 3 Hvorfor lar du meg se urett?
          Hvordan kan du se på ulykke?
          Herjing og vold like ved meg,
          det blir strid,
          det kommer trette.
          
   
 4 Derfor er loven kraftløs,
          og retten når aldri ut.
          For den urettferdige omringer den rettferdige,
          derfor blir retten fordreid.

Kaldeerne
     5 Se på folkeslagene, se dere om,
          forvirr dere selv og vær forvirret!
          For i deres dager gjør jeg en gjerning,
          dere ville ikke tro det om det ble fortalt!
          
   
 6 Se, jeg reiser opp kaldeerne,
          det brutale og raske folkeslaget
          som farer vidt omkring på jorden
          for å innta boliger som ikke tilhører dem.
          
   
 7 Skremmende og fryktelige er de,
          deres rett og heder kommer fra dem selv.
          
   
 8 Raskere enn leoparder er hestene deres,
          villere enn ulver i ødemarken.
          Rytterne deres jager av sted,
          rytterne kommer fra det fjerne,
          de flyr som ørnen på jakt etter føde.
          
   
 9 Alle kommer for å gjøre voldsverk,
          de rykker fram i flokk,
          de samler fanger som sand.
          
   
10 De gjør narr av konger
          og gjør fyrster til latter.
          De ler av hver festning,
          kaster opp en jordvoll og inntar den.
          
   
11 Så drar de videre og blir borte som vinden.
          De fører skyld over seg.
          Deres styrke er deres gud.

Profeten klager over urett
    12 Er ikke du fra gammel tid,
           Herre, min hellige Gud,
          du som aldri dør!
           Herre, du har satt dem til å dømme,
          vår klippe, du har gitt dem fullmakt til å straffe.
          
   
13 Øynene er for rene til å se det onde,
          ulykke orker du ikke å se på.
          Så hvordan kan du se på de troløse
          og tie når den urettferdige sluker
          den som er mer rettferdig enn han selv?
          
   
14 Du gjør mennesket lik fisken i havet,
          lik kryp uten hersker.
          
   
15 De drar dem alle opp med krok,
          haler dem inn med not
          og samler dem i garnet.
          Derfor gleder de seg og jubler.
          
   
16 Derfor ofrer de til noten
          og tenner offerild for garnet.
          For fra dem får de rik fangst
          og fet mat.
          
   
17 Skal de da alltid få tømme noten
          og uten medlidenhet gjøre ende på folkeslag?
Hab 1,3 viser til Jer 20,8
Note : dem: kaldeerne. Jf. v. 6.
Note : ofrer de til noten: Det hendte at fiskerne viste religiøs ærefrykt for de redskaper som ga dem fangst.
Note : tømme noten: En bibelkommentar fra =Qumran har «trekke sverdet».
Neste kapittel

29. november 2020

Dagens Bibelord

Lukas 4,16–22

Les i nettbibelen

16Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, 17rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet: ... Vis hele teksten

16Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, 17rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet: 18Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri 19og rope ut et nådens år fra Herren. 20Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. 21Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» 22Alle roste ham og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn. «Er ikke dette Josefs sønn?» spurte de.