Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Nahum

1 2 3
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittel

Verop over Ninive
3Ve den blodige byen,
          full av svik og full av plyndring,
          aldri mangler den bytte.
          
   
 2 Svepesmell og larmende hjul,
          hester i galopp og slingrende vogner,
          
   
 3 ryttere angriper,
          blinkende sverd og lynende spyd.
          Mengder av drepte, hauger av lik,
          ingen ende på døde kropper,
          folk snubler i døde.
          
   
 4 Det er fordi hun har drevet hor,
          den vakre, trollkyndige horen
          som slavebandt folkeslag med sitt hor
          og stammer med sin trolldom.
          
   
 5 Se, jeg kommer mot deg!
          sier Herren over hærskarene.
          Jeg løfter kjolen din over ansiktet på deg
          og viser deg naken fram for folkeslag,
          jeg viser din skam til kongeriker.
          
   
 6 Jeg kaster skitt på deg,
          vanærer deg
          og viser deg fram.
          
   
 7 Alle som ser deg, skal flykte
          og si: «Ninive er ødelagt,
          hvem synes synd på henne?»
          Hvor finner jeg noen
          som kan trøste deg?

Spottevise om Ninive
     8 Er du bedre enn No-Amon,
          som lå ved Nilen, med vann omkring,
          med havet som voll
          og vannet som mur?
          
   
 9 Kusj og Egypt var hennes styrke,
          en styrke uten grenser.
          Put og libyerne ga henne hjelp.
          
   
10 Også hun måtte dra i eksil som fange.
          Barna hennes ble knust
          på alle gatehjørner,
          de kastet lodd om stormennene,
          de mektige ble lagt i lenker.
          
   
11 Også du skal drikke deg full.
          Du skal skjule deg.
          Også du skal søke vern mot fienden.
          
   
12 Alle festningene dine
          er som fikentrær med tidlig frukt.
          Blir de ristet, faller det fiken
          i munnen på den som vil spise.
          
   
13 Se, krigsfolket hos deg er som kvinner.
          Portene til landet skal stå vidåpne for fienden.
          Ild skal fortære bommene dine.
          
   
14 Hent opp vann før du blir beleiret,
          sett festningene i stand.
          Tramp gjørme, tråkk leire,
          ta mursteinsformen fram!
          
   
15 Der skal ilden fortære deg,
          sverdet skal utrydde deg,
          det eter som gresshopper.
        
          Bli tallrike som gresshopper,
          tallrike som sirisser!
          
   
16 Dine handelsmenn ble flere
          enn stjernene på himmelen.
          Gresshoppen åpner seg og flyr.
          
   
17 Vaktmennene dine er som sirisser,
          skriverne ligner en gresshoppesverm
          som slår seg ned på steingjerdet
          når dagen blir kjølig.
          Solen står opp, de flyr,
          ingen vet hvor de er blitt av.
          
   
18 Du konge av Assur,
          oppsynsmennene dine er trette,
          stormennene legger seg ned.
          Folket ditt er spredt over fjellene,
          ingen samler dem inn.
          
   
19 Det er ingen helbredelse for sammenbruddet,
          du er alvorlig såret.
          Alle som får høre om deg,
          klapper i hendene.
          For hvem har ikke gang på gang
          blitt rammet av din ondskap?
< Forrige kapittel

29. november 2022

Dagens bibelord

Åpenbaringen 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. 4Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» 5Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»

Dagens bibelord

Openberringa 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. 3Og eg høyrde frå trona ei høg røyst som sa: «Sjå, Guds bustad er hos menneska. Han skal bu hos dei, og dei skal vera hans folk, og Gud sjølv skal vera hos dei. Han skal vera deira Gud. 4Han skal tørka kvar tåre frå auga deira, og døden skal ikkje vera meir, og ikkje sorg og ikkje skrik og ikkje pine. For det som ein gong var, er borte.» 5Han som sit på trona, sa: «Sjå, eg gjer alle ting nye!» Og han sa: «Skriv det opp! For desse orda er pålitelege og sanne.»

Dagens bibelord

Johannes' openberring 21,1–5

Les i nettbibelen

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. ... Vis hele teksten

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. 3Ja mun gullen truvnnus alla jiena mii celkkii: “Geahča, Ipmila goahti olbmuid gaskkas! Son ássá sin gaskkas, ja sii šaddet su álbmogin. Ipmil ieš lea sin luhtte. 4Son sihkku sin čalmmiin juohke gatnjala. Jápmin ii leat šat, ii moraš, bárgun iige váivi. Buot mii lei ovdal, lea jávkan.” 5Son gii čohkká truvnnus, celkkii: “Geahča, mun dagan buot ođasin.” Son celkkii: “Čále, dát leat luohtehahtti ja duohta sánit.”