Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Nahum

1 2 3

< Forrige kapittel

Verop over Ninive
3Ve den blodige byen,
          full av svik og full av plyndring,
          aldri mangler den bytte.
          
   
 2 Svepesmell og larmende hjul,
          hester i galopp og slingrende vogner,
          
   
 3 ryttere angriper,
          blinkende sverd og lynende spyd.
          Mengder av drepte, hauger av lik,
          ingen ende på døde kropper,
          folk snubler i døde.
          
   
 4 Det er fordi hun har drevet hor,
          den vakre, trollkyndige horen
          som slavebandt folkeslag med sitt hor
          og stammer med sin trolldom.
          
   
 5 Se, jeg kommer mot deg!
          sier Herren over hærskarene.
          Jeg løfter kjolen din over ansiktet på deg
          og viser deg naken fram for folkeslag,
          jeg viser din skam til kongeriker.
          
   
 6 Jeg kaster skitt på deg,
          vanærer deg
          og viser deg fram.
          
   
 7 Alle som ser deg, skal flykte
          og si: «Ninive er ødelagt,
          hvem synes synd på henne?»
          Hvor finner jeg noen
          som kan trøste deg?

Spottevise om Ninive
     8 Er du bedre enn No-Amon,
          som lå ved Nilen, med vann omkring,
          med havet som voll
          og vannet som mur?
          
   
 9 Kusj og Egypt var hennes styrke,
          en styrke uten grenser.
          Put og libyerne ga henne hjelp.
          
   
10 Også hun måtte dra i eksil som fange.
          Barna hennes ble knust
          på alle gatehjørner,
          de kastet lodd om stormennene,
          de mektige ble lagt i lenker.
          
   
11 Også du skal drikke deg full.
          Du skal skjule deg.
          Også du skal søke vern mot fienden.
          
   
12 Alle festningene dine
          er som fikentrær med tidlig frukt.
          Blir de ristet, faller det fiken
          i munnen på den som vil spise.
          
   
13 Se, krigsfolket hos deg er som kvinner.
          Portene til landet skal stå vidåpne for fienden.
          Ild skal fortære bommene dine.
          
   
14 Hent opp vann før du blir beleiret,
          sett festningene i stand.
          Tramp gjørme, tråkk leire,
          ta mursteinsformen fram!
          
   
15 Der skal ilden fortære deg,
          sverdet skal utrydde deg,
          det eter som gresshopper.
        
          Bli tallrike som gresshopper,
          tallrike som sirisser!
          
   
16 Dine handelsmenn ble flere
          enn stjernene på himmelen.
          Gresshoppen åpner seg og flyr.
          
   
17 Vaktmennene dine er som sirisser,
          skriverne ligner en gresshoppesverm
          som slår seg ned på steingjerdet
          når dagen blir kjølig.
          Solen står opp, de flyr,
          ingen vet hvor de er blitt av.
          
   
18 Du konge av Assur,
          oppsynsmennene dine er trette,
          stormennene legger seg ned.
          Folket ditt er spredt over fjellene,
          ingen samler dem inn.
          
   
19 Det er ingen helbredelse for sammenbruddet,
          du er alvorlig såret.
          Alle som får høre om deg,
          klapper i hendene.
          For hvem har ikke gang på gang
          blitt rammet av din ondskap?
< Forrige kapittel

14. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.