Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Sefanja

1 2 3

Neste kapittel
1Herrens ord som kom til Sefanja, sønn av Kusji, sønn av Gedalja, sønn av Amarja, sønn av Hiskia, i de dager da Josjia, sønn av Amon, var konge i Juda.
Dommen over Jerusalem
     2 Jeg river bort,
          alt river jeg bort fra jorden,
          sier Herren.
          
   
 3 Jeg river bort mennesker og dyr,
          fuglene under himmelen, fiskene i havet,
          jeg lar de urettferdige snuble.
          Jeg utrydder menneskene fra jorden,
          sier Herren.
          
   
 4 Jeg løfter hånden mot Juda,
          mot alle som bor i Jerusalem.
          Jeg utrydder fra dette stedet
          den siste rest av Baal,
          og avgudsprestenes navn
          sammen med prestene.
          
   
 5 Jeg utrydder dem som tilber
          himmelhæren på takene,
          dem som tilber og sverger ved Herren
          og samtidig sverger ved Milkom,
          
   
 6 og dem som vender Herren ryggen,
          som ikke søker Herren
          og ikke spør ham til råds.
          
   
 7 Vær stille for Herren Gud,
          for Herrens dag er nær!
           Herren har gjort i stand et slaktoffer,
          han har helliget dem han har innbudt.
          
   
 8 På dagen for Herrens slaktoffer
          skal jeg straffe fyrster og kongssønner
          og alle som kler seg i fremmed drakt.
          
   
 9 Jeg skal straffe
          alle som springer over dørterskelen den dagen,
          de som fyller sin Herres hus med vold og svik.
          
   
10 Den dagen, sier Herren,
          skal det høres skrik fra Fiskeporten,
          jammer fra Nybyen
          og et høyt klagerop fra høydene.
          
   
11 Hyl, dere som bor i Nedrebyen,
          for hele kremmerfolket er tilintetgjort,
          utryddet er alle som veide opp sølv.
          
   
12 På den tiden
          skal jeg gjennomsøke Jerusalem med lys
          og straffe mennene der,
          de som sitter sløve i sin vinrus
          og sier i sitt hjerte:
          « Herren gjør verken godt eller ondt.»
          
   
13 Det de eier, skal plyndres,
          husene bli ødelagt.
          Bygger de hus, får de ikke bo i dem,
          planter de vinmarker, får de ikke drikke av vinen.

Herrens dag er nær
    14 Nær er Herrens store dag;
          den er nær og kommer med hast!
          Hør, bitter er Herrens dag,
          da roper krigeren høyt.
          
   
15 En vredens dag er den dagen,
          en dag med nød og trengsel,
          en dag med tilintetgjørelse og herjing,
          en dag med mulm og mørke,
          en dag med skyer og skodde,
          
   
16 en dag med hornlåt og hærskrik
          mot festningsbyer,
          mot høye borgtårn.
          
   
17 Da vil jeg sende trengsel
          så folk går som i blinde,
          for de har syndet mot Herren.
          Blodet deres skal tømmes ut som slam
          og innvollene deres som møkk.
          
   
18 Sølv og gull kan ikke berge dem
          på Herrens vredesdag.
          Ilden fra hans lidenskap skal fortære hele jorden.
          For han utrydder,
          ja, han gjør brått ende på
          alle som bor på jorden.
Neste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.