Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Sefanja

Kapittel 1
1 2 3

Neste kapittel
1Herrens ord som kom til Sefanja, sønn av Kusji, sønn av Gedalja, sønn av Amarja, sønn av Hiskia, i de dager da Josjia, sønn av Amon, var konge i Juda.
Dommen over Jerusalem
     2 Jeg river bort,
          alt river jeg bort fra jorden,
          sier Herren.
          
   
 3 Jeg river bort mennesker og dyr,
          fuglene under himmelen, fiskene i havet,
          jeg lar de urettferdige snuble.
          Jeg utrydder menneskene fra jorden,
          sier Herren.
          
   
 4 Jeg løfter hånden mot Juda,
          mot alle som bor i Jerusalem.
          Jeg utrydder fra dette stedet
          den siste rest av Baal,
          og avgudsprestenes navn
          sammen med prestene.
          
   
 5 Jeg utrydder dem som tilber
          himmelhæren på takene,
          dem som tilber og sverger ved Herren
          og samtidig sverger ved Milkom,
          
   
 6 og dem som vender Herren ryggen,
          som ikke søker Herren
          og ikke spør ham til råds.
          
   
 7 Vær stille for Herren Gud,
          for Herrens dag er nær!
           Herren har gjort i stand et slaktoffer,
          han har helliget dem han har innbudt.
          
   
 8 På dagen for Herrens slaktoffer
          skal jeg straffe fyrster og kongssønner
          og alle som kler seg i fremmed drakt.
          
   
 9 Jeg skal straffe
          alle som springer over dørterskelen den dagen,
          de som fyller sin Herres hus med vold og svik.
          
   
10 Den dagen, sier Herren,
          skal det høres skrik fra Fiskeporten,
          jammer fra Nybyen
          og et høyt klagerop fra høydene.
          
   
11 Hyl, dere som bor i Nedrebyen,
          for hele kremmerfolket er tilintetgjort,
          utryddet er alle som veide opp sølv.
          
   
12 På den tiden
          skal jeg gjennomsøke Jerusalem med lys
          og straffe mennene der,
          de som sitter sløve i sin vinrus
          og sier i sitt hjerte:
          « Herren gjør verken godt eller ondt.»
          
   
13 Det de eier, skal plyndres,
          husene bli ødelagt.
          Bygger de hus, får de ikke bo i dem,
          planter de vinmarker, får de ikke drikke av vinen.

Herrens dag er nær
    14 Nær er Herrens store dag;
          den er nær og kommer med hast!
          Hør, bitter er Herrens dag,
          da roper krigeren høyt.
          
   
15 En vredens dag er den dagen,
          en dag med nød og trengsel,
          en dag med tilintetgjørelse og herjing,
          en dag med mulm og mørke,
          en dag med skyer og skodde,
          
   
16 en dag med hornlåt og hærskrik
          mot festningsbyer,
          mot høye borgtårn.
          
   
17 Da vil jeg sende trengsel
          så folk går som i blinde,
          for de har syndet mot Herren.
          Blodet deres skal tømmes ut som slam
          og innvollene deres som møkk.
          
   
18 Sølv og gull kan ikke berge dem
          på Herrens vredesdag.
          Ilden fra hans lidenskap skal fortære hele jorden.
          For han utrydder,
          ja, han gjør brått ende på
          alle som bor på jorden.
Sef 1,5 viser til 5 Mos 4,19, 2 Kong 21,3, Jer 8,2, Jer 19,13
Note : himmelhæren: =himmelske vesener. Milkom: Ammons hovedgud.
Sef 1,6 viser til Jes 1,4
Sef 1,10 viser til 2 Kong 22,14
Note : Fiskeporten: i Jerusalem, antakelig mot nord, der man ventet at fienden skulle komme. Jf. Neh 3,3.
Note : Nedrebyen: hebr. Maktesj, ukjent bydel.
Neste kapittel

Dagens Bibelord

5. Mosebok 30,15–20

Les i nettbibelen

15Sjå, i dag har eg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det vonde. ... Vis hele teksten

15Sjå, i dag har eg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det vonde. 16Gjer du som eg byd deg i dag, så du elskar Herren din Gud og går på hans vegar og held hans bod, forskrifter og dommar, då skal du leva og bli talrik. Herren din Gud skal velsigna deg i det landet du går inn i og legg under deg. 17Men om hjartet ditt vender seg bort og du ikkje lyder, men lèt deg riva med og tilbed andre gudar og dyrkar dei, 18då kunngjer eg dykk i dag at de skal gå fullstendig til grunne. De skal ikkje få leva lenge i det landet som du no går over Jordan for å ta. 19Himmel og jord tek eg i dag til vitne mot dykk. Eg har lagt fram for deg liv og død, velsigning og forbanning. Vel då livet, så du og etterkomarane dine kan få leva. 20Du skal elska Herren din Gud, lyda hans røyst og halda fast ved han! Då skal du få leva og bu lenge i det landet Herren med eid lova å gje fedrane dine, Abraham, Isak og Jakob.