Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Sefanja

Kapittel 1
1 2 3

Neste kapittel
1Herrens ord som kom til Sefanja, sønn av Kusji, sønn av Gedalja, sønn av Amarja, sønn av Hiskia, i de dager da Josjia, sønn av Amon, var konge i Juda.
Dommen over Jerusalem
     2 Jeg river bort,
          alt river jeg bort fra jorden,
          sier Herren.
          
   
 3 Jeg river bort mennesker og dyr,
          fuglene under himmelen, fiskene i havet,
          jeg lar de urettferdige snuble.
          Jeg utrydder menneskene fra jorden,
          sier Herren.
          
   
 4 Jeg løfter hånden mot Juda,
          mot alle som bor i Jerusalem.
          Jeg utrydder fra dette stedet
          den siste rest av Baal,
          og avgudsprestenes navn
          sammen med prestene.
          
   
 5 Jeg utrydder dem som tilber
          himmelhæren på takene,
          dem som tilber og sverger ved Herren
          og samtidig sverger ved Milkom,
          
   
 6 og dem som vender Herren ryggen,
          som ikke søker Herren
          og ikke spør ham til råds.
          
   
 7 Vær stille for Herren Gud,
          for Herrens dag er nær!
           Herren har gjort i stand et slaktoffer,
          han har helliget dem han har innbudt.
          
   
 8 På dagen for Herrens slaktoffer
          skal jeg straffe fyrster og kongssønner
          og alle som kler seg i fremmed drakt.
          
   
 9 Jeg skal straffe
          alle som springer over dørterskelen den dagen,
          de som fyller sin Herres hus med vold og svik.
          
   
10 Den dagen, sier Herren,
          skal det høres skrik fra Fiskeporten,
          jammer fra Nybyen
          og et høyt klagerop fra høydene.
          
   
11 Hyl, dere som bor i Nedrebyen,
          for hele kremmerfolket er tilintetgjort,
          utryddet er alle som veide opp sølv.
          
   
12 På den tiden
          skal jeg gjennomsøke Jerusalem med lys
          og straffe mennene der,
          de som sitter sløve i sin vinrus
          og sier i sitt hjerte:
          « Herren gjør verken godt eller ondt.»
          
   
13 Det de eier, skal plyndres,
          husene bli ødelagt.
          Bygger de hus, får de ikke bo i dem,
          planter de vinmarker, får de ikke drikke av vinen.

Herrens dag er nær
    14 Nær er Herrens store dag;
          den er nær og kommer med hast!
          Hør, bitter er Herrens dag,
          da roper krigeren høyt.
          
   
15 En vredens dag er den dagen,
          en dag med nød og trengsel,
          en dag med tilintetgjørelse og herjing,
          en dag med mulm og mørke,
          en dag med skyer og skodde,
          
   
16 en dag med hornlåt og hærskrik
          mot festningsbyer,
          mot høye borgtårn.
          
   
17 Da vil jeg sende trengsel
          så folk går som i blinde,
          for de har syndet mot Herren.
          Blodet deres skal tømmes ut som slam
          og innvollene deres som møkk.
          
   
18 Sølv og gull kan ikke berge dem
          på Herrens vredesdag.
          Ilden fra hans lidenskap skal fortære hele jorden.
          For han utrydder,
          ja, han gjør brått ende på
          alle som bor på jorden.
Sef 1,5 viser til 5 Mos 4,19, 2 Kong 21,3, Jer 8,2, Jer 19,13
Note : himmelhæren: =himmelske vesener. Milkom: Ammons hovedgud.
Sef 1,6 viser til Jes 1,4
Sef 1,10 viser til 2 Kong 22,14
Note : Fiskeporten: i Jerusalem, antakelig mot nord, der man ventet at fienden skulle komme. Jf. Neh 3,3.
Note : Nedrebyen: hebr. Maktesj, ukjent bydel.
Neste kapittel

28. februar 2021

Dagens Bibelord

Lukas 7,36–50

Les i nettbibelen

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. ... Vis hele teksten

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. 37No var det ei kvinne der i byen som levde eit syndefullt liv. Då ho fekk vita at Jesus låg til bords hos farisearen, kom ho dit med ei alabastkrukke med dyr salve. 38Ho vart ståande bak Jesus, nede ved føtene, og gret. Så tok ho til å fukta føtene hans med tårene og tørka dei med håret sitt. Ho kyste føtene hans og smurde dei med salven. 39Då farisearen som hadde bede han heim, såg det, tenkte han med seg: «Var denne mannen ein profet, visste han kva slag kvinne det er som tek i han, at ho lever eit syndefullt liv.» 40Då tok Jesus til orde og sa til farisearen: «Simon, eg har noko å seia deg.» «Tal, meister», svara han. 41Jesus sa: «To menn stod i skuld til ein som lånte ut pengar. Den eine var skuldig fem hundre denarar, den andre femti. 42Men då dei ikkje hadde noko å betala med, ettergav han dei begge skulda. Kven av dei vil halda mest av han?» 43«Den han ettergav mest, tenkjer eg», svara Simon. «Du har rett», sa Jesus. 44Så vende han seg til kvinna og sa til Simon: «Ser du denne kvinna? Eg kom inn i ditt hus; du gav meg ikkje vatn til føtene mine, men ho fukta dei med tårer og tørka dei med håret sitt. 45Du helsa meg ikkje velkomen med eit kyss, men ho har ikkje halde opp med å kyssa føtene mine heilt frå eg kom inn. 46Du salva ikkje hovudet mitt med olje, men ho smurde føtene mine med velluktande salve. 47Difor seier eg deg: Dei mange syndene hennar er tilgjevne, difor har ho vist stor kjærleik. Men den som får tilgjeve lite, elskar lite.» 48Så sa han til kvinna: «Syndene dine er tilgjevne.» 49Då tok dei andre gjestene til å tenkja med seg: «Kven er han, som jamvel tilgjev synder?» 50Men Jesus sa til kvinna: «Trua di har frelst deg. Gå i fred!»