Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Sefanja

1 2 3

Forrige kapittel

Jerusalems synd og straff
3Ve den trassige, tilsølte byen,
          hun som undertrykker!
          
   
 2 Hun adlyder ingen,
          tar ikke imot formaning,
          stoler ikke på Herren,
          holder seg ikke nær til sin Gud.
          
   
 3 Hos henne er fyrstene som brølende løver,
          dommerne som ulver om natten,
          de sparer ingenting til det blir morgen.
          
   
 4 Profetene er skrytende, troløse menn,
          prestene krenker det hellige,
          de gjør vold mot loven.
          
   
 5 Herren rår med rettferd der,
          han gjør ingen urett.
          Hver morgen feller han sin dom,
          den mangler ikke når dagen gryr.
          Men den som gjør urett, kjenner ikke skam.
          
   
 6 Jeg har utryddet folkeslag,
          borgtårnene deres ligger i grus.
          Jeg har lagt gatene øde,
          ingen ferdes på dem.
          Byene deres er herjet og folketomme,
          ingen bor der lenger.
          
   
 7 Jeg sa: «Om du ville frykte meg
          og ta imot formaning!»
          Da ble ikke bostedene utryddet,
          all min straff skulle ikke ramme byen.
          Men de handlet bare ondt, sent og tidlig,
          med alt de gjorde.
          
   
 8 Derfor, vent på meg,
          sier Herren,
          til den dagen jeg står fram som vitne.
          For det er min rett å samle folkeslag
          og føre kongeriker sammen
          for å øse ut min harme over dem,
          all min brennende vrede.
          For i ilden fra min lidenskap
          skal hele jorden fortæres.

Frelse for Israels rest
     9 Da skal jeg igjen gi folkene et rent tungemål
          så de alle kan påkalle Herrens navn
          og tjene ham skulder ved skulder.
          
   
10 Fra landet bortenfor elvene i Kusj
          skal min datter, mitt spredte folk som tilber meg,
          komme med offergaver til meg.
          
   
11 Den dagen skal du ikke skamme deg
          over alle ugjerningene du gjorde mot meg.
          For da tar jeg skrythalsene bort fra deg.
          Du skal ikke mer være stolt
          på mitt hellige fjell.
          
   
12 Jeg lar det bli igjen hos deg
          et ydmykt og fattig folk.
          De skal ta sin tilflukt til Herrens navn.
          
   
13 De som er igjen av Israel,
          gjør ingen urett
          og taler ikke løgn,
          ingen svikefull tale finnes i deres munn.
          Når de går på beite, kan de hvile trygt,
          ingen skremmer dem.
          
   
14 Bryt ut i jubel, datter Sion!
          Rop av fryd, Israel!
          Gled deg, datter Jerusalem,
          juble av hele ditt hjerte!
          
   
15 Herren har fridd deg fra dommen,
          drevet dine fiender bort.
           Herren, Israels konge, er hos deg,
          du skal ikke lenger frykte noe ondt.
          
   
16 Den dagen skal det sies til Jerusalem:
          Sion, vær ikke redd!
          La ikke hendene synke!
          
   
17 Herren din Gud er hos deg,
          en helt som frelser.
          Han fryder og gleder seg over deg
          og viser deg på ny sin kjærlighet.
          Han jubler over deg med fryd
          
   
18 som på en høytidsdag.
          Jeg frir deg fra den dagen
          du måtte tåle spott.
          
   
19 Se, på den tiden griper jeg inn
          mot alle som plager deg,
          jeg berger de haltende,
          og de bortdrevne samler jeg.
          Jeg gir dem et godt navn og rykte
          i alle land hvor de var blitt til skamme.
          
   
20 På den tiden leder jeg dere,
          da samler jeg dere.
          For jeg vil gi dere et godt navn og rykte
          blant alle folk på jorden
          når jeg for øynene på dere
          vender deres skjebne,
          sier Herren.
Forrige kapittel

28. januar 2022

Dagens bibelord

Romerne 4,1–8

Les i nettbibelen

1Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han? 2Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. ... Vis hele teksten

1Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han? 2Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. 3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. 4Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. 5Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror. 6Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger: 7Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult. 8Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd.