Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Sefanja

1 2 3

Forrige kapittel

Jerusalems synd og straff
3Ve den trassige, tilsølte byen,
          hun som undertrykker!
          
   
 2 Hun adlyder ingen,
          tar ikke imot formaning,
          stoler ikke på Herren,
          holder seg ikke nær til sin Gud.
          
   
 3 Hos henne er fyrstene som brølende løver,
          dommerne som ulver om natten,
          de sparer ingenting til det blir morgen.
          
   
 4 Profetene er skrytende, troløse menn,
          prestene krenker det hellige,
          de gjør vold mot loven.
          
   
 5 Herren rår med rettferd der,
          han gjør ingen urett.
          Hver morgen feller han sin dom,
          den mangler ikke når dagen gryr.
          Men den som gjør urett, kjenner ikke skam.
          
   
 6 Jeg har utryddet folkeslag,
          borgtårnene deres ligger i grus.
          Jeg har lagt gatene øde,
          ingen ferdes på dem.
          Byene deres er herjet og folketomme,
          ingen bor der lenger.
          
   
 7 Jeg sa: «Om du ville frykte meg
          og ta imot formaning!»
          Da ble ikke bostedene utryddet,
          all min straff skulle ikke ramme byen.
          Men de handlet bare ondt, sent og tidlig,
          med alt de gjorde.
          
   
 8 Derfor, vent på meg,
          sier Herren,
          til den dagen jeg står fram som vitne.
          For det er min rett å samle folkeslag
          og føre kongeriker sammen
          for å øse ut min harme over dem,
          all min brennende vrede.
          For i ilden fra min lidenskap
          skal hele jorden fortæres.

Frelse for Israels rest
     9 Da skal jeg igjen gi folkene et rent tungemål
          så de alle kan påkalle Herrens navn
          og tjene ham skulder ved skulder.
          
   
10 Fra landet bortenfor elvene i Kusj
          skal min datter, mitt spredte folk som tilber meg,
          komme med offergaver til meg.
          
   
11 Den dagen skal du ikke skamme deg
          over alle ugjerningene du gjorde mot meg.
          For da tar jeg skrythalsene bort fra deg.
          Du skal ikke mer være stolt
          på mitt hellige fjell.
          
   
12 Jeg lar det bli igjen hos deg
          et ydmykt og fattig folk.
          De skal ta sin tilflukt til Herrens navn.
          
   
13 De som er igjen av Israel,
          gjør ingen urett
          og taler ikke løgn,
          ingen svikefull tale finnes i deres munn.
          Når de går på beite, kan de hvile trygt,
          ingen skremmer dem.
          
   
14 Bryt ut i jubel, datter Sion!
          Rop av fryd, Israel!
          Gled deg, datter Jerusalem,
          juble av hele ditt hjerte!
          
   
15 Herren har fridd deg fra dommen,
          drevet dine fiender bort.
           Herren, Israels konge, er hos deg,
          du skal ikke lenger frykte noe ondt.
          
   
16 Den dagen skal det sies til Jerusalem:
          Sion, vær ikke redd!
          La ikke hendene synke!
          
   
17 Herren din Gud er hos deg,
          en helt som frelser.
          Han fryder og gleder seg over deg
          og viser deg på ny sin kjærlighet.
          Han jubler over deg med fryd
          
   
18 som på en høytidsdag.
          Jeg frir deg fra den dagen
          du måtte tåle spott.
          
   
19 Se, på den tiden griper jeg inn
          mot alle som plager deg,
          jeg berger de haltende,
          og de bortdrevne samler jeg.
          Jeg gir dem et godt navn og rykte
          i alle land hvor de var blitt til skamme.
          
   
20 På den tiden leder jeg dere,
          da samler jeg dere.
          For jeg vil gi dere et godt navn og rykte
          blant alle folk på jorden
          når jeg for øynene på dere
          vender deres skjebne,
          sier Herren.
Note: du: Jerusalem.
Sef 3,9 viser til Jes 6,5
Sef 3,10 viser til Sal 68,32, Jes 18,7, Jes 60,5f, Jes 66,20, Mi 4,1ff
Note: Kusj: land sør for Egypt. Jf. 1 Mos 2,13; Jes 18,1.
Sef 3,14 viser til Sak 9,9
Note: Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Forrige kapittel

06. mai 2021

Dagens Bibelord

1. Kongebok 3,5–14

Les i nettbibelen

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» ... Vis hele teksten

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» 6Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Du har holdt fast ved din store godhet ved å gi ham en sønn som i dag sitter på hans trone. 7Nå har du, Herre, min Gud, gjort din tjener til konge etter min far David, enda jeg bare er en ung og uerfaren mann. 8Her står din tjener midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et folk så stort at det ikke kan telles, og så tallrikt at det ikke kan regnes. 9Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?» 10At Salomo svarte dette, var godt i Herrens øyne. 11Og Gud sa til ham: «Siden du ba om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller død over dine fiender, men om evne til å høre hva som er rett, 12så vil jeg gjøre det du har bedt om. Nå gir jeg deg et hjerte som er så klokt og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme etter deg. 13Selv det som du ikke ba om, vil jeg gi deg: både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. 14Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, slik som din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.»