Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Leiren i pottemakerens hånd
18Dette ordet kom til Jeremia fra Herren:  2 «Stå opp og gå ned til pottemakerens hus! Der skal jeg la deg få høre mine ord.»  3 Så gikk jeg ned til pottemakerens hus. Han sto og arbeidet ved dreieskiven.  4 Når karet han holdt på å lage av leire, ble mislykket i pottemakerens hånd, laget han det om til et annet kar, slik han syntes det var riktig.
   
 5 Da kom Herrens ord til meg:  6 Israels hus, kan ikke jeg gjøre med dere slik denne pottemakeren gjør med leiren? sier Herren. Se, som leiren i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus.  7 Snart truer jeg et folkeslag eller et rike med å rykke opp og rive ned og ødelegge.  8 Men dersom det folket jeg har truet, vender om fra ondskapen sin, da angrer jeg på det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det.  9 Snart lover jeg et folkeslag eller et rike å bygge og plante. 10 Men dersom de gjør det som er ondt i mine øyne, og ikke hører på min røst, da angrer jeg på det gode jeg hadde tenkt å gjøre mot dem.
   
11 Og nå, si til mennene i Juda og til dem som bor i Jerusalem: Så sier Herren: Se, jeg utformer en ulykke og legger en plan mot dere. Vend om, hver fra sin onde vei! Gjør veiene og gjerningene deres gode! 12 Men de skal svare: «Det nytter ikke. Vi vil følge våre egne planer, hver av oss vil gjøre etter sitt onde og egenrådige hjerte.»
Hvem har hørt noe slikt?
    13 Derfor sier Herren:
          Spør blant folkeslagene:
          Hvem har hørt noe slikt?
          Grufulle ting har jomfru Israel gjort.
          
   
14 Forsvinner vel snøen på Libanon
          fra de høye klippene?
          Kan det kalde, rennende vannet
          fra fremmed land tørke ut?
          
   
15 Men folket mitt har glemt meg.
          De tenner offerild til ingen nytte.
          De snubler på veiene sine,
          i de gamle sporene,
          og følger stier der ingen vei er bygd.
          
   
16 Slik legger de landet sitt øde
          og gjør det til evig spott.
          Alle som går forbi,
          skal grøsse og riste på hodet.
          
   
17 Som en østavind sprer jeg dem
          foran fienden.
          Med nakken og ikke med ansiktet skal jeg se på dem
          på ulykkesdagen deres.

Profetens bønn om hevn
    18 De sa: «Kom, la oss legge planer mot Jeremia.
          For det skal ikke mangle rettledning hos presten,
          råd hos den vise eller ord hos profeten.
          Kom, la oss slå ham med tungen,
          vi vil ikke høre på alt han sier.»
          
   
19 Herre, hør på meg!
          Hør hva mine motstandere sier!
          
   
20 Skal en gjengjelde godt med ondt?
          De har gravd en grav for meg!
          Husk at jeg sto for ditt ansikt
          for å tale deres sak
          og vende din harme bort fra dem.
          
   
21 Derfor, overgi barna deres til sulten,
          gi dem til sverdet!
          La kvinnene bli barnløse og enker,
          la mennene rammes av døden,
          deres unggutter falle for sverd i krigen.
          
   
22 La det høres skrik i husene deres
          når du brått lar røvere overfalle dem.
          For de gravde en grav for å fange meg
          og satte skjulte snarer for føttene mine.
          
   
23 Men du, Herre, kjenner
          alle planene deres om å drepe meg.
          Ta ikke bort deres skyld
          og utslett ikke deres synd for ditt ansikt,
          men la dem falle og ligge der!
          Grip inn mot dem i din vredes tid!
Note: Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Jer 18,23 viser til Sal 109,5ff
Forrige kapittelNeste kapittel

06. mai 2021

Dagens Bibelord

1. Kongebok 3,5–14

Les i nettbibelen

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» ... Vis hele teksten

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» 6Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Du har holdt fast ved din store godhet ved å gi ham en sønn som i dag sitter på hans trone. 7Nå har du, Herre, min Gud, gjort din tjener til konge etter min far David, enda jeg bare er en ung og uerfaren mann. 8Her står din tjener midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et folk så stort at det ikke kan telles, og så tallrikt at det ikke kan regnes. 9Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?» 10At Salomo svarte dette, var godt i Herrens øyne. 11Og Gud sa til ham: «Siden du ba om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller død over dine fiender, men om evne til å høre hva som er rett, 12så vil jeg gjøre det du har bedt om. Nå gir jeg deg et hjerte som er så klokt og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme etter deg. 13Selv det som du ikke ba om, vil jeg gi deg: både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. 14Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, slik som din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.»