Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Leiren i pottemakerens hånd
18Dette ordet kom til Jeremia fra Herren:  2 «Stå opp og gå ned til pottemakerens hus! Der skal jeg la deg få høre mine ord.»  3 Så gikk jeg ned til pottemakerens hus. Han sto og arbeidet ved dreieskiven.  4 Når karet han holdt på å lage av leire, ble mislykket i pottemakerens hånd, laget han det om til et annet kar, slik han syntes det var riktig.
   
 5 Da kom Herrens ord til meg:  6 Israels hus, kan ikke jeg gjøre med dere slik denne pottemakeren gjør med leiren? sier Herren. Se, som leiren i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus.  7 Snart truer jeg et folkeslag eller et rike med å rykke opp og rive ned og ødelegge.  8 Men dersom det folket jeg har truet, vender om fra ondskapen sin, da angrer jeg på det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det.  9 Snart lover jeg et folkeslag eller et rike å bygge og plante. 10 Men dersom de gjør det som er ondt i mine øyne, og ikke hører på min røst, da angrer jeg på det gode jeg hadde tenkt å gjøre mot dem.
   
11 Og nå, si til mennene i Juda og til dem som bor i Jerusalem: Så sier Herren: Se, jeg utformer en ulykke og legger en plan mot dere. Vend om, hver fra sin onde vei! Gjør veiene og gjerningene deres gode! 12 Men de skal svare: «Det nytter ikke. Vi vil følge våre egne planer, hver av oss vil gjøre etter sitt onde og egenrådige hjerte.»
Hvem har hørt noe slikt?
    13 Derfor sier Herren:
          Spør blant folkeslagene:
          Hvem har hørt noe slikt?
          Grufulle ting har jomfru Israel gjort.
          
   
14 Forsvinner vel snøen på Libanon
          fra de høye klippene?
          Kan det kalde, rennende vannet
          fra fremmed land tørke ut?
          
   
15 Men folket mitt har glemt meg.
          De tenner offerild til ingen nytte.
          De snubler på veiene sine,
          i de gamle sporene,
          og følger stier der ingen vei er bygd.
          
   
16 Slik legger de landet sitt øde
          og gjør det til evig spott.
          Alle som går forbi,
          skal grøsse og riste på hodet.
          
   
17 Som en østavind sprer jeg dem
          foran fienden.
          Med nakken og ikke med ansiktet skal jeg se på dem
          på ulykkesdagen deres.

Profetens bønn om hevn
    18 De sa: «Kom, la oss legge planer mot Jeremia.
          For det skal ikke mangle rettledning hos presten,
          råd hos den vise eller ord hos profeten.
          Kom, la oss slå ham med tungen,
          vi vil ikke høre på alt han sier.»
          
   
19 Herre, hør på meg!
          Hør hva mine motstandere sier!
          
   
20 Skal en gjengjelde godt med ondt?
          De har gravd en grav for meg!
          Husk at jeg sto for ditt ansikt
          for å tale deres sak
          og vende din harme bort fra dem.
          
   
21 Derfor, overgi barna deres til sulten,
          gi dem til sverdet!
          La kvinnene bli barnløse og enker,
          la mennene rammes av døden,
          deres unggutter falle for sverd i krigen.
          
   
22 La det høres skrik i husene deres
          når du brått lar røvere overfalle dem.
          For de gravde en grav for å fange meg
          og satte skjulte snarer for føttene mine.
          
   
23 Men du, Herre, kjenner
          alle planene deres om å drepe meg.
          Ta ikke bort deres skyld
          og utslett ikke deres synd for ditt ansikt,
          men la dem falle og ligge der!
          Grip inn mot dem i din vredes tid!
< Forrige kapittelNeste kapittel >

05. desember 2022

Dagens bibelord

Jesaja 2,2–5

Les i nettbibelen

2I de siste dager skal det skje at Herrens tempelberg skal stå urokkelig som det høyeste av fjellene og rage over høydene. Dit skal alle folkeslag strømme. ... Vis hele teksten

2I de siste dager skal det skje at Herrens tempelberg skal stå urokkelig som det høyeste av fjellene og rage over høydene. Dit skal alle folkeslag strømme. 3Mange folk skal dra av sted og si: «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier og vi kan ferdes på hans stier. For lov skal gå ut fra Sion, Herrens ord fra Jerusalem.» 4Han skal dømme mellom folkeslag og skifte rett for mange folk. De skal smi sverdene om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig. 5Kom, Jakobs hus, la oss vandre i Herrens lys!

Dagens bibelord

Jesaja 2,2–5

Les i nettbibelen

2I dei siste dagar skal det skje at Herrens tempelberg skal stå urokkeleg som det høgaste av fjella og raga over høgdene. Dit skal alle folkeslag strøyma. ... Vis hele teksten

2I dei siste dagar skal det skje at Herrens tempelberg skal stå urokkeleg som det høgaste av fjella og raga over høgdene. Dit skal alle folkeslag strøyma. 3Mange folk skal dra av stad og seia: «Kom, lat oss gå opp til Herrens fjell, til huset åt Jakobs Gud, så han kan læra oss sine vegar og vi kan ferdast på hans stigar. For lov skal gå ut frå Sion, Herrens ord frå Jerusalem.» 4Han skal dømma mellom folkeslag og skifta rett for mange folk. Dei skal smi sverda om til plogskjer og spyda til vingardsknivar. Folk skal ikkje lyfta sverd mot folk, ikkje lenger lærast opp til krig. 5Kom, Jakobs hus, lat oss vandra i Herrens lys!

Dagens bibelord

Jesaja 2,2–5

Les i nettbibelen

2Boahtá áigi goas Hearrá tempelvárri čuožžu nanusin, váriin alimussan, alážiin bajimussan, ja álbmogat márret dohko, ... Vis hele teksten

2Boahtá áigi goas Hearrá tempelvárri čuožžu nanusin, váriin alimussan, alážiin bajimussan, ja álbmogat márret dohko, 3Eatnat olbmuid čearddat johttájit ja dadjet: “Bohtet, vulgot Hearrá várrái, Jakoba Ipmila vissui. Son oahpista midjiide geainnuidis, mii dáhttut vádjolit su bálgáid, danin go Hearrá láhka vuolgá Sionis, Hearrá sátni Jerusalemis.” 4Son dubme álbmogiid, cealká duomu eatnat olbmuid čearddaide. Sii dáhkot mihkiideaset plogaávjun ja sáittiideaset viidnegárdeniibin. Álbmot ii šat lokte miehki álbmoga vuostá, dat eai šat oahpahala soahtat. 5Jakoba mánát, bohtet, vádjolehkot Hearrá čuovggas!