Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Advarsel mot å dra til Egypt
42Da kom alle hærførerne og Johanan, sønn av Kareah, og Jesanja, sønn av Hosjaja, og hele folket, både små og store,  2 og sa til profeten Jeremia: «La oss få komme fram for deg med vår bønn. Be for oss til Herren din Gud, for alle som er igjen her. Som du ser, vi er bare noen få igjen av mange.  3 Herren din Gud må fortelle oss hvilken vei vi skal gå, og hva vi skal gjøre.»
   
 4 Profeten Jeremia svarte dem: «Ja vel, jeg skal be til Herren deres Gud, slik som dere sier. Og hvert ord Herren gir dere til svar, skal jeg fortelle dere. Jeg skal ikke holde noe tilbake.»  5 Da sa de til Jeremia: «Måtte Herren være et sant og troverdig vitne mot oss om vi ikke følger hvert eneste ord som Herren din Gud sender oss gjennom deg.  6 Enten det er godt eller ondt, vil vi adlyde Herren vår Gud som vi sender deg til, så det må gå oss godt. For vi vil adlyde Herren vår Gud.»
   
 7 Ti dager senere kom Herrens ord til Jeremia.  8 Han kalte til seg Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, og hele folket, både små og store,  9 og sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn: 10 Dersom dere blir her i landet, vil jeg bygge dere opp og ikke knuse, plante dere og ikke rykke opp. Jeg angrer det onde jeg har gjort mot dere. 11 Vær ikke redde for kongen av Babel, som dere er så redde for. Vær ikke redde for ham! sier Herren. For jeg er med dere. Jeg vil frelse dere og berge dere fra hans hånd. 12 Jeg skal vise dere barmhjertighet, og han skal forbarme seg over dere og føre dere tilbake til deres eget land. 13 Men så kan det hende at dere ikke vil adlyde Herren deres Gud og sier: «Vi vil ikke bo i dette landet. 14 Nei, vi vil dra til Egypt så vi kan slippe å se krig, høre lyden av horn og hungre etter brød. Der vil vi bo.» 15 Derfor, hør nå Herrens ord, dere som er igjen av Juda! Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Hvis dere vender ansiktet mot Egypt for å dra dit og slå dere ned som innflyttere, 16 da skal det sverdet som dere er redde for, nå dere igjen der i Egypt, og sulten som dere er engstelige for, skal følge i hælene på dere dit, og der skal dere dø. 17 Alle de som har vendt ansiktet mot Egypt for å dra dit og slå seg ned som innflyttere, skal dø for sverd og sult og pest. Ingen av dem skal overleve og slippe unna den ulykken jeg sender over dem.
   
18 For så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Slik som min vrede og harme ble utøst over innbyggerne i Jerusalem, slik skal min harme bli utøst over dere om dere drar til Egypt. Dere skal bli til et banneord og en gru, til forbannelse og spott, og dere skal aldri få se dette stedet igjen. 19 Herren har sagt til dere som er igjen i Juda: Dra ikke til Egypt! Dere skal vite for visst at jeg har advart dere i dag.
   
20 Dere fører vill, og det skal koste dere livet. Først sender dere meg til Herren deres Gud og sier: «Be for oss til Herren vår Gud, og fortell oss alt det Herren vår Gud sier, så skal vi gjøre det.» 21 Men når jeg i dag har fortalt dere dette, så vil dere ikke adlyde Herren deres Gud og alt det han har sendt meg til dere for å si. 22 Nå skal dere vite for visst at dere kommer til å dø for sverd og sult og pest på det stedet dere så gjerne vil dra til for å slå dere ned som innflyttere.
Note: Jesanja: ▶Septuaginta har Asarja. Jf. 43,2.
Jer 42,18 viser til Jer 24,9+, Jer 44,12
Note: dette stedet: Jerusalem.
Forrige kapittelNeste kapittel

10. mai 2021

Dagens Bibelord

Lukas 18,1–8

Les i nettbibelen

1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. ... Vis hele teksten

1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. 3I same byen var det ei enkje. Ho kom gong på gong til han og sa: ‘Hjelp meg i saka med motparten min, så eg kan få min rett.’ 4Lenge ville han ikkje, men til slutt sa han med seg sjølv: ‘Endå eg verken har ærefrykt for Gud eller tek omsyn til noko menneske, 5vil eg hjelpa denne enkja til retten hennar, sidan ho plagar meg slik, elles endar det vel med at ho flyg like i synet på meg.’» 6Og Herren sa: «Høyr kva denne uærlege dommaren seier! 7Skulle så ikkje Gud hjelpa sine utvalde til retten deira, dei som ropar til han dag og natt? Er han sein til å hjelpa dei? 8Eg seier dykk: Han skal raskt sørgja for at dei får sin rett. Men når Menneskesonen kjem, skal han då finna trua på jorda?»