Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Hvorfor skulle jeg tilgi dette?
5Gå rundt i Jerusalems gater,
          se og forstå,
          søk på torgene hennes
          om dere kan finne én,
          en eneste, som gjør rett
          og søker troskap,
          så jeg kan tilgi byen.
          
   
 2 De sier «så sant Herren lever»,
          men sverger likevel falskt.
          
   
 3 Herre, dine øyne ser etter troskap.
          Du slo dem,
          men de kjente ikke smerte,
          du gjorde ende på dem,
          men de nektet å ta lærdom av det.
          De gjorde ansiktet hardere enn stein
          og nektet å vende om.
          
   
 4 Jeg tenkte:
          De er bare små og tåpelige,
          for de kjenner ikke Herrens vei,
          sin Guds rett.
          
   
 5 Jeg vil gå til de store
          og tale med dem,
          for de kjenner Herrens vei,
          sin Guds rett.
          Men de har alle brutt åket
          og slitt lenkene i stykker.
          
   
 6 Derfor skal løven fra skogen slå dem ned,
          ulven fra ødemarken skal herje,
          ved byene ligger leoparden på lur,
          alle som går ut, blir revet i hjel.
          For lovbruddene deres er mange,
          gang på gang har de falt fra.
          
   
 7 Hvorfor skulle jeg tilgi deg dette?
          Sønnene dine har forlatt meg
          og sverget ved guder som ikke er guder.
          Jeg mettet dem, men de brøt ekteskapet,
          i horehuset rispet de seg opp.
          
   
 8 De er brunstige, velnærte hester,
          hver mann vrinsker etter naboens kone.
          
   
 9 Skulle jeg ikke straffe dem for dette,
          sier Herren,
          skulle jeg ikke hevne meg
          på et folkeslag som dette?
          
   
10 Gå opp på terrassene i vinmarken
          og ødelegg dem, men ikke helt!
          Fjern vinrankene,
          for de hører ikke Herren til.
          
   
11 For de har vært troløse mot meg,
          både Israels og Judas hus,
          sier Herren.
          
   
12 De fornekter Herren og sier:
          «Han finnes ikke,
          ulykken kommer ikke over oss,
          sverd og sult skal vi ikke se.
          
   
13 Profetene skal bli til vind.
          De har ikke ordet i seg,
          Slik skal det gå med dem.»
          
   
14 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud:
          Se, fordi dere taler slike ord,
          gjør jeg mine ord til ild i din munn
          og dette folket til ved
          som ilden skal fortære.

Fienden eter opp alt
    15 Se, Israels hus, jeg sender mot dere
          et folkeslag fra det fjerne,
          sier Herren.
          Det er et mektig folkeslag,
          et folk fra gammel tid.
          Du kjenner ikke språket deres
          og skjønner ikke hva de sier.
          
   
16 Deres pilkogger er som en åpen grav,
          krigere er de alle.
          
   
17 De eter kornet og brødet ditt,
          de eter sønnene og døtrene dine,
          de eter småfeet og storfeet ditt,
          de eter vinstokkene og fikentrærne dine.
          Festningsbyene dine, som du stoler på,
          skal de utslette med sverd.
        
18 Men selv i de dager, sier Herren, vil jeg ikke ødelegge dere helt. 19 Når dere spør: «Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?» – da skal du svare: «Slik dere forlot meg og tjente fremmede guder i deres eget land, skal dere nå tjene fremmede i et land som ikke er deres.»
Frykter dere meg ikke?
    20 Kunngjør dette i Jakobs hus,
          og la det høres i Juda:
          
   
21 Hør dette, du tåpelige og vettløse folk
          som har øyne, men ikke ser,
          og ører, men ikke hører.
          
   
22 Frykter dere meg ikke, sier Herren,
          skjelver dere ikke for mitt ansikt?
          Jeg la sand til grense for havet,
          en evig grense som det ikke kommer over.
          Bølgene slår, men klarer det ikke,
          de bryter, men slår ikke over.
          
   
23 Men dette folket har
          et trassig og opprørsk hjerte,
          de har veket av og gått bort.
          
   
24 De sier ikke i sitt hjerte:
          «La oss frykte Herren vår Gud,
          han som gir regn i rett tid,
          både høstregn og vårregn,
          og passer på ukene
          som er bestemt for oss til innhøsting.»
          
   
25 Men dette er kommet i ulage på grunn av skylden deres,
          syndene holder det gode borte fra dere.
          
   
26 For det finnes urettferdige i folket mitt.
          De ligger på lur som fuglefangere i dekning,
          setter feller og fanger mennesker.
          
   
27 Som en kurv er full av fugler,
          slik er husene deres.
          De er fulle av svik.
          Derfor er de blitt store og rike,
          
   
28 tykke og fete.
          Det flommer over av onde ord:
          De dømmer ikke rett
          så farløse kan vinne fram med sin sak,
          og de hjelper ikke fattige til deres rett.
          
   
29 Skulle jeg ikke straffe dem for dette,
          sier Herren,
          skulle jeg ikke hevne meg
          på et folkeslag som dette?
          
   
30 Forferdelige og grufulle ting
          skjer i landet.
          
   
31 Profetene spår løgn,
          prestene styrer etter deres råd,
          og folket mitt vil ha det slik.
          Men hva vil dere gjøre
          når dette tar slutt?
Jer 5,7 viser til 5 Mos 32,15, Hos 13,6
Note: rispet … opp: rite knyttet til Baal-dyrkelsen, jf. 1 Kong 18,28; Jer 16,6; 41,5; 47,5; 48,37; eller sørgeskikk, jf. 5 Mos 14,1; Mi 4,14. ▶sørgeskikker.
Jer 5,23 viser til Jes 1,4
Jer 5,25 viser til Jer 3,3
Jer 5,29 viser til Jer 5,9
Forrige kapittelNeste kapittel

08. desember 2021

Dagens bibelord

Matteus 11,2–11

Les i nettbibelen

2I fengselet fekk Johannes høyra om alt Kristus gjorde. Han sende bod med læresveinane sine og spurde: 3«Er du den som skal koma, eller skal vi venta ein annan?» 4Jesus svara: «Gå og fortel Johannes kva de høyrer og ser: ... Vis hele teksten

2I fengselet fekk Johannes høyra om alt Kristus gjorde. Han sende bod med læresveinane sine og spurde: 3«Er du den som skal koma, eller skal vi venta ein annan?» 4Jesus svara: «Gå og fortel Johannes kva de høyrer og ser: 5Blinde ser, og lamme går, spedalske blir reine, og døve høyrer, døde står opp, og den gode bodskapen blir forkynt for fattige. 6Sæl er den som ikkje fell ifrå på grunn av meg.» 7Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 8Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane. 9Kva gjekk de då ut for å sjå? Ein profet? Ja, eg seier dykk: meir enn ein profet! 10Det er om han dette er skrive: Sjå, eg sender min bodberar føre deg, han skal rydda vegen for deg. 11Sanneleg, eg seier dykk: Mellom dei som er fødde av kvinner, har det aldri stått fram nokon større enn døyparen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han.