Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Jeremia advarer kong Sidkia
37Sidkia, sønn av Josjia, ble konge etter Konja, sønn av Jojakim. Kong Nebukadnesar av Babel gjorde ham til konge i Juda.  2 Verken Sidkia eller tjenerne hans eller folket i landet ville høre på de ordene Herren talte gjennom profeten Jeremia.  3 Kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia for å si: «Be for oss til Herren vår Gud!»  4 På den tiden var Jeremia fri til å gå ut og inn blant folk; de hadde ennå ikke satt ham i fengsel.
   
 5 Nå hadde faraos hær dratt ut fra Egypt. Kaldeerne som omringet Jerusalem, fikk høre om det og brøt opp fra byen.  6 Da kom Herrens ord til profeten Jeremia:  7 Så sier Herren, Israels Gud: Dette skal dere si til Juda-kongen, som har sendt dere for å søke råd hos meg: Se, faraos hær som har rykket ut for å komme dere til hjelp, vil vende tilbake til sitt land, til Egypt.  8 Og så kommer kaldeerne igjen og angriper denne byen. De kommer til å innta den og brenne den.  9 Så sier Herren: Dere må ikke narre dere selv og si: «Kaldeerne drar sikkert bort fra oss.» For det gjør de ikke. 10 Om dere slo hele kaldeerhæren som går til kamp mot dere, og det bare var noen hardt sårede igjen, kom de til å reise seg, hver fra sitt telt, og brenne ned denne byen.
Jeremia i fengsel
11 Da kaldeerhæren hadde trukket seg tilbake fra Jerusalem på grunn av hæren til farao, 12 forlot Jeremia Jerusalem for å gå til Benjamin-landet. Han skulle ordne en arvesak blant folket der. 13 Han kom til Benjamin-porten. Der var det en vakthavende offiser som het Jeria, sønn av Sjelemja, Hananjas sønn. Han pågrep profeten Jeremia og sa: «Du vil gå over til kaldeerne!» 14 «Det er løgn!» sa Jeremia. «Jeg vil ikke gå over til kaldeerne.» Men Jeria hørte ikke på ham. Han pågrep Jeremia og førte ham til lederne. 15 Lederne ble sinte på Jeremia. De slo ham og førte ham som fange til riksskriveren Jonatans hus, for det hadde de gjort om til fengsel. 16 Slik kom Jeremia i fangehullet i kjelleren, og der ble han sittende i lang tid.
   
17 Kong Sidkia sendte bud og hentet ham. På slottet spurte kongen ham i hemmelighet: «Er det kommet noe ord fra Herren?» «Det er det», svarte Jeremia. «Du skal overgis i hendene på kongen av Babel.» 18 Så sa Jeremia til kong Sidkia: «Hvilken synd har jeg gjort mot deg og tjenerne dine og dette folket siden dere har satt meg i fengsel? 19 Og hvor er nå profetene deres, de som profeterte at kongen av Babel ikke ville gå mot dere og mot dette landet? 20 Hør nå, herre konge! La min bønn komme fram for deg. Send meg ikke tilbake til riksskriveren Jonatans hus, og ikke la meg dø der!»
   
21 Da ga kong Sidkia ordre om at de skulle holde Jeremia i varetekt i vaktgården. Der fikk han hver dag et brød fra Bakergaten, helt til det var slutt på brød i byen. Og Jeremia ble sittende der i vaktgården.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.