Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Neste kapittel
1Ord av Jeremia, sønn av Hilkia, en av prestene i Anatot i Benjamin-landet.  2 Herrens ord kom til ham i de dager da Josjia, sønn av Amon, var konge i Juda, i det trettende regjeringsåret hans,  3 og i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året da Sidkia, sønn av Josjia, var konge i Juda, da Jerusalem ble ført i eksil i den femte måneden.
Herren kaller Jeremia til profet
 4 Herrens ord kom til meg:
          
   
 5 «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg,
          før du ble født, helliget jeg deg;
          til profet for folkeslagene satte jeg deg.»
 6 Men jeg sa:
          «Å, min Herre og Gud!
          Se, jeg kan ikke tale,
          jeg er for ung!»
 7 Da sa Herren til meg:
          «Du skal ikke si: Jeg er ung!
          Overalt hvor jeg sender deg, skal du gå,
          og alt jeg befaler deg, skal du si.
          
   
 8 Vær ikke redd for dem,
          jeg er med deg og skal berge deg,
          sier Herren.»
 9 Herren rakte ut hånden og rørte ved munnen min. Så sa Herren til meg:
          «Nå legger jeg mine ord i din munn.
          
   
10 Se, jeg setter deg i dag over folk og riker
          til å rykke opp og rive ned,
          til å ødelegge og knuse,
          til å bygge og plante.»

To syn
11 Herrens ord kom til meg: «Hva ser du, Jeremia?» Jeg svarte: «Jeg ser en grein av et våketre.» 12 Da sa Herren til meg: «Godt sett! For jeg vil våke over mitt ord og sette det i verk.»
   
13 Herrens ord kom til meg for annen gang: «Hva ser du?» Jeg svarte: «Jeg ser en kokende gryte, den heller hitover fra nord.» 14 Da sa Herren til meg:
          Fra nord skal ulykken helles ut
          over alle som bor i landet.
          
   
15 For nå kaller jeg på alle kongeslektene i nord,
          sier Herren.
          De skal komme og reise hver sin trone
          ved Jerusalems portåpninger,
          mot alle murene omkring
          og mot alle byene i Juda.
          
   
16 Da skal jeg avsi min dom over dem
          for all deres ondskap,
          de som forlot meg,
          tente offerild for andre guder
          og tilba sine egne henders verk.
          
   
17 Men du skal spenne beltet om livet,
          stå fram og si til dem
          alt det jeg befaler deg.
          Vær ikke redd dem,
          ellers slår jeg deg med redsel for dem.
          
   
18 Se, jeg gjør deg i dag til en festningsby,
          til en jernstøtte og en bronsemur
          mot hele landet,
          mot kongene i Juda, mot lederne og prestene
          og folket i landet.
          
   
19 De skal gå til krig mot deg, men ikke vinne.
          For jeg er med deg,
          sier Herren.
          Jeg skal berge deg.
Note: våketre: mandeltreet. Det hebr. ordet kunne oversettes «den våkne». Det former et ordspill med ordet for «å våke» i neste vers. Mandeltreet blomstrer tidlig på bar kvist.
Jer 1,12 viser til Jes 55,10f
Jer 1,14 viser til Jer 4,6, Jer 6,1-22, Jer 25,9
Note: ulykken: kanskje om angrep av fiendtlige folk fra nord. Jf. 4,6ff; 6,22; Jes 41,25.
Neste kapittel

22. april 2021

Dagens Bibelord

Jesaja 40,26–31

Les i nettbibelen

26Løft blikket mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han som teller stjerners hær, fører dem ut og kaller dem alle ved navn. Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig at ikke én skal mangle. ... Vis hele teksten

26Løft blikket mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han som teller stjerners hær, fører dem ut og kaller dem alle ved navn. Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig at ikke én skal mangle. 27Hvorfor tenker du, Jakob, hvorfor sier du, Israel: «Min vei er skjult for Herren, min Gud bryr seg ikke om min rett»? 28Vet du ikke, har du ikke hørt? Herren er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett og ikke sliten, ingen kan utforske hans forstand. 29Han gir den trette kraft, og den som ikke har krefter, gir han stor styrke. 30Gutter blir trette og slitne, unge menn snubler og faller. 31Men de som venter på Herren, får ny kraft, de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette.