Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Hvorfor har de onde lykken med seg?
12Rettferdig er du, Herre,
          når jeg fører sak mot deg.
          Likevel må jeg snakke med deg
          om hva som er rett.
          Hvorfor har de urettferdige fremgang,
          hvorfor er alle de troløse trygge?
          
   
 2 Du planter dem, og de slår rot,
          de vokser og bærer frukt.
          Du er nær i munnen deres,
          men fra hjertet er du langt borte.
          
   
 3 Men du, Herre, kjenner meg og ser meg,
          du prøver mitt hjerte, min troskap mot deg.
          Skill dem ut som sauer til slakting,
          innvi dem til dagen for drap!
          
   
 4 Hvor lenge skal landet sørge
          og alt som vokser på marken, tørke bort?
          De som bor i landet, er onde,
          derfor går dyr og fugler til grunne.
          De sier: «Han kan ikke se
          hvordan det går oss til slutt.»
          
   
 5 Når du blir trett av å løpe om kapp med fotfolk,
          hvordan kan du da løpe om kapp med hester?
          Og er du trygg bare i fredelig land,
          hva har du da å gjøre
          i Jordans krattskog?
          
   
 6 Selv brødrene dine og din fars hus
          er troløse mot deg.
          De roper bak ryggen din: «Det er nok!»
          Stol ikke på dem
          når de sier gode ting til deg.

Hele landet er lagt øde
     7 Jeg har forlatt huset mitt,
          forkastet eiendommen min,
          gitt min elskede i fiendens hånd.
          
   
 8 For meg er eiendommen blitt
          som en løve i skogen.
          Den brøler til meg,
          derfor hater jeg den.
          
   
 9 Er min eiendom en spraglete rovfugl
          som angripes fra alle kanter av andre fugler?
          La alle villdyr samles
          og før dem hit så de kan ete!
          
   
10 Mange gjetere har herjet min vinmark
          og trampet ned min odelsjord.
          De har gjort min herlige odel
          til en øde ørken,
          
   
11 gjort den til en ødemark.
          Ødemarken sørger foran meg,
          hele landet er lagt øde,
          og ingen bryr seg om det.
          
   
12 Over alle ørkenens snaue høyder
          kom folk og herjet.
          For Herren har et sverd som fortærer
          fra landsende til landsende,
          ingen skapning finner fred.
          
   
13 De sådde hvete og høstet torner,
          de strevde til ingen nytte.
          Stå der i skam med avlingen deres!
          For Herren er brennende harm.

Israel, Juda og nabofolkene
14 Så sier Herren om alle de onde naboene som rører ved den eiendommen jeg har gitt mitt folk Israel: Se, jeg rykker dem opp fra jorden deres, og Judas hus rykker jeg opp midt iblant dem. 15 Men etter at jeg har rykket dem opp, vil jeg igjen være barmhjertig mot dem og føre dem tilbake, hver til sin eiendom og til sitt land. 16 Og om de lærer å kjenne veiene til folket mitt, om de sverger ved mitt navn og sier «så sant Herren lever», slik de før lærte folket mitt å sverge ved Baal, da skal de bygges opp igjen midt iblant folket mitt. 17 Men om de ikke vil høre, rykker jeg det folkeslaget opp, rykker det opp og gjør ende på det, sier Herren.
Jer 12,2 viser til Jes 29,13+
Jer 12,4 viser til Jer 9,10+
Note: Han: Herren.
Forrige kapittelNeste kapittel

06. mai 2021

Dagens Bibelord

1. Kongebok 3,5–14

Les i nettbibelen

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» ... Vis hele teksten

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» 6Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Du har holdt fast ved din store godhet ved å gi ham en sønn som i dag sitter på hans trone. 7Nå har du, Herre, min Gud, gjort din tjener til konge etter min far David, enda jeg bare er en ung og uerfaren mann. 8Her står din tjener midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et folk så stort at det ikke kan telles, og så tallrikt at det ikke kan regnes. 9Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?» 10At Salomo svarte dette, var godt i Herrens øyne. 11Og Gud sa til ham: «Siden du ba om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller død over dine fiender, men om evne til å høre hva som er rett, 12så vil jeg gjøre det du har bedt om. Nå gir jeg deg et hjerte som er så klokt og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme etter deg. 13Selv det som du ikke ba om, vil jeg gi deg: både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. 14Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, slik som din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.»