Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Egypt
46Herrens ord som kom til profeten Jeremia om folkeslagene.
        
 2 Om Egypt.
        Om hæren til farao Neko, kongen i Egypt, som sto ved Karkemisj ved elven Eufrat, og som ble slått av Babel-kongen Nebukadnesar i det fjerde året Jojakim, Josjias sønn, var konge i Juda:
          
   
 3 Gjør rundskjold og langskjold i stand
          og rykk ut til kamp!
          
   
 4 Sel på, stig til hest, dere ryttere,
          still opp med hjelmene på,
          gjør spydene blanke, ta brynjene på!
          
   
 5 Men hva må jeg se?
          De gripes av skrekk
          og trekker seg tilbake.
          Krigerne deres blir slått,
          de flykter uten å se seg tilbake.
          Redsel rår på alle kanter,
          sier Herren.
          
   
 6 Den raske kan ikke flykte,
          krigeren kan ikke berge seg.
          Der nord, ved bredden av Eufrat,
          der snubler de og faller.
          
   
 7 Hvem er det som stiger lik Nilen,
          lik elver der vannet flommer?
          
   
 8 Det er Egypt som stiger lik Nilen,
          lik elver der vannet flommer
          og sier: Jeg vil stige og skjule jorden,
          utslette byer og dem som bor der.
          
   
 9 Fram, hester! Av sted, vogner!
          Krigere skal rykke ut,
          Kusj og Put som bærer skjold,
          og de fra Lud som spenner buen!
          
   
10 Den dagen er en hevnens dag
          for Herren, hærskarenes Gud,
          han tar hevn over motstanderne.
          Sverdet får ete seg mett
          og drikke seg utørst på blod.
          Det er offerslakting
          for Herren, hærskarenes Gud
          i landet der nord ved Eufrat.
          
   
11 Dra opp til Gilead, du jomfru,
          hent balsam, du datter Egypt.
          Hvert legemiddel er forgjeves,
          såret ditt vil ikke gro.
          
   
12 Folkeslag hører om din skam,
          klageropet ditt fyller jorden.
          Den ene krigeren snubler over den andre,
          sammen faller de begge.
        
13 Ordet som Herren talte til profeten Jeremia da kong Nebukadnesar av Babel kom for å slå Egypt:
          
   
14 Kunngjør det i Egypt,
          la det høres i Migdol,
          la det høres i Nof og Tahpanhes!
          Si: Still opp og gjør deg klar!
          For sverdet fortærer rundt omkring deg.
          
   
15 Hvorfor flyktet Apis, din sterke okse?
          Han kunne ikke holde stand,
          for Herren har drevet ham bort.
          
   
16 Han fikk mange til å snuble,
          ja, de falt over hverandre.
          Da sa de:
          «Kom, la oss vende tilbake til folket vårt,
          til landet der vi er født,
          bort fra det herjende sverdet!»
          
   
17 Der skal de gi farao, kongen i Egypt,
          navnet «Krigslarm som kom for sent».
          
   
18 Så sant jeg lever, sier Kongen
          – Herren over hærskarene er hans navn:
          Som Tabor blant fjellene kommer han,
          som Karmel ute ved havet.
          
   
19 Pakk tingene dine for eksil,
          du som bor hos datter Egypt.
          For Nof skal bli til en ødemark,
          lagt øde så ingen kan bo der.
          
   
20 Egypt er en prektig kvige,
          men en klegg fra nord
          slår seg ned på den.
          
   
21 Leiesoldatene hennes
          er som gjødde kalver,
          de snur og flykter sammen,
          de holder ikke stand.
          For ulykkesdagen er kommet over dem,
          regnskapets tid.
          
   
22 Hun hveser lik en slange som glir bort,
          for de rykker fram med en hær.
          De kommer mot henne med økser
          som tømmerhoggere.
          
   
23 De hugger skogen hennes ned, sier Herren,
          den er blitt for tett.
          De er flere enn gresshopper,
          det er ikke tall på dem.
          
   
24 Datter Egypt blir til skamme,
          hun overgis til folket i nord.
        
25 Herren over hærskarene, Israels Gud, sier: Nå vil jeg straffe Amon fra No, farao og Egypt, landets guder og konger, både farao og dem som stoler på ham. 26 Jeg gir dem i hendene på dem som står dem etter livet, i hendene på kong Nebukadnesar av Babel og tjenerne hans. Men siden skal hun bo i landet som i gamle dager, sier Herren.
          
   
27 Vær ikke redd, du min tjener Jakob,
          sier Herren,
          mist ikke motet, Israel!
          For se, jeg berger deg fra fjerne steder
          og ætten din fra landet hvor den er fanget.
          Jakob skal vende tilbake
          og leve rolig og trygt,
          og ingen skal skremme ham.
          
   
28 Vær ikke redd, du min tjener Jakob,
          sier Herren,
          for jeg er med deg.
          Jeg gjør ende på alle folkeslagene
          som jeg har drevet deg bort til,
          men deg gjør jeg ikke ende på.
          Jeg tukter deg med rette
          og lar deg ikke slippe straff.
Jer 46,2 viser til 2 Kong 23,29, 2 Kong 24,7, 2 Krøn 35,20, Jes 19,1ff, Jer 25,1, Jer 36,1
Note: Karkemisj: Ved egypternes nederlag her i 605 f.Kr. ble Nebukadnesar enehersker i området. >Jes 10,9.
Jer 46,6 viser til Am 2,14
Note: Kusj: >13,23. Put: land ved Middelhavet, vest for Egypt. Lud: står ellers for Lydia i Lilleasia, jf. Jes 66,19; her kanskje et land i Afrika. Jf. 1 Mos 10,13.
Jer 46,13 viser til Jer 43,8ff
Note: Migdol: >44,1. Nof og Tahpanhes: >2,16.
Note: Apis: egyptisk oksegud.
Jer 46,25 viser til Jes 19,1, Jer 43,12, Nah 3,8
Note: Amon fra No: Solguden Amon, som på den tid var egypternes høyeste gud, jf. Nah 3,8, ble særlig dyrket i No, gr. Theben, hovedstaden i Øvre Egypt.
Jer 46,27 viser til Jer 30,10ff
Forrige kapittelNeste kapittel

16. juni 2021

Dagens Bibelord

Markus 10,17–22

Les i nettbibelen

17Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» 18Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud! ... Vis hele teksten

17Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» 18Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud! 19Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, hedre din far og din mor.» 20Han svarte: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.» 21Jesus så på ham og fikk ham kjær og sa: «Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» 22Men han ble nedslått over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.