Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

En ulykke truer
6Berg dere, benjaminitter,
          bort fra Jerusalem!
          Blås i horn i Tekoa,
          tenn varden på Bet-Hakkerem!
          For en ulykke truer fra nord,
          et stort sammenbrudd.
          
   
 2 Den vakre og bortskjemte datter Sion
          gjør jeg ende på.
          
   
 3 Mot henne skal gjetere komme
          med saueflokkene sine.
          De slår opp telt omkring henne,
          og hver beiter sitt stykke snaut.
          
   
 4 Lys hellig krig mot henne!
          Kom, la oss angripe midt på dagen!
          Ve oss, dagen er på hell,
          og kveldsskyggene blir lange.
          
   
 5 Kom, la oss angripe i natt
          og ødelegge borgene hennes!
          
   
 6 Så sier Herren over hærskarene:
          Fell trær og kast opp en voll mot Jerusalem!
          Hun er byen som skal kreves til regnskap,
          hun er full av undertrykkelse.
          
   
 7 Som en kilde holder vannet kaldt,
          slik holder byen ondskapen kald.
          Der hører en om vold og ran,
          alltid ser jeg sykdom og sår.
          
   
 8 La deg refse, Jerusalem,
          ellers bryter jeg med deg
          og gjør deg til et øde sted,
          et land der ingen kan bo.

Uomskårne ører
     9 Så sier Herren over hærskarene:
          Hold etterhøst på Israels rest
          som dere gjør med vinstokken!
          Gå enda en gang over rankene med hånden
          lik en som plukker druer!
          
   
10 «Hvem skal jeg tale til
          og advare slik at de hører?
          Se, de har uomskårne ører
          og kan ikke høre etter.
          Se, Herrens ord er spott for dem,
          og de bryr seg ikke om det.
          
   
11 Men jeg er full av Herrens harme,
          jeg er trett av å holde den tilbake.»
        
          Så øs den ut over barna på gaten
          og over flokken av unge menn som samles!
          Både mann og kvinne skal fanges,
          gamle menn og oldinger.
          
   
12 Andre skal overta husene deres,
          jordene og kvinnene også.
          For nå løfter jeg hånden
          mot dem som bor i landet,
          sier Herren.
          
   
13 For alle sammen,
          små og store,
          skaffer seg urett vinning.
          Profet og prest,
          alle farer med svik.
          
   
14 Lettvint helbreder de bruddet i folket mitt,
          de sier: «Fred, fred!»
          Men det er ikke fred.
          
   
15 De skal bli til skamme,
          for de har gjort avskyelige ting.
          Likevel skammer de seg ikke,
          vet ikke hva vanære er.
          Derfor skal de falle blant dem som er falt.
          I regnskapets time skal de snuble, sier Herren.

Spør etter de gamle stiene
    16 Så sier Herren:
          Still dere på veiene og se!
          Spør etter de gamle stiene,
          etter veien til det gode!
          Gå på den,
          så skal dere finne hvile for deres liv.
          Men de svarte: «Vi vil ikke gå der.»
          
   
17 Jeg satte vaktmenn over dere.
          Lytt når hornet gjaller!
          Men de svarte: «Vi vil ikke lytte.»
          
   
18 Derfor, hør, dere folkeslag,
          og forstå, dere som er samlet,
          hva som skjer med dem.
          
   
19 Hør, du jord!
          Se, jeg fører ulykke over dette folket,
          frukten av deres egne planer.
          For de lyttet ikke til mine ord,
          og de foraktet min lov.
          
   
20 Hva skal jeg med røkelse fra Saba
          og det beste krydder fra fjerne land?
          Brennoffer fra dere tar jeg ikke imot,
          slaktofrene gleder meg ikke.
          
   
21 Derfor sier Herren:
          Se, jeg legger snublesteiner
          for dette folket.
          Både fedre og sønner
          skal snuble i dem,
          nabo og neste
          skal gå under.

Fienden fra nord
    22 Så sier Herren:
          Se, det kommer et folk fra landet i nord,
          et stort folkeslag bryter opp
          fra jordens ytterste ende.
          
   
23 De har bue og sabel i hånden,
          de er grusomme og viser ingen nåde.
          Larmen drønner som havet,
          på hester kommer de ridende,
          rustet til krig mot deg, datter Sion.
          
   
24 Da vi hørte ryktet,
          ble hendene våre slappe,
          trengsel grep oss,
          rier som hos en fødende kvinne.
          
   
25 Gå ikke ut på marken,
          gå ikke på veien,
          for fienden har sverd,
          redsel rår på alle kanter.
          
   
26 Mitt folk, min datter,
          bind sekkestrie om deg
          og velt deg i aske!
          Hold sørgehøytid over din eneste sønn,
          en bitter klage.
          For brått kommer ødeleggeren over oss.

Profeten skal prøve folket
    27 Jeg har satt deg til å prøve folket mitt
          slik en prøver gull,
          du skal kjenne og prøve deres veier.
          
   
28 Alle er trassige opprørere,
          de farer med sladder,
          de er bronse og jern,
          ødeleggere er de alle.
          
   
29 Blåsebelgen er svidd av ilden,
          blyet er fjernet.
          Men det nytter ikke å smelte,
          de onde skilles ikke ut.
          
   
30 Forkastet sølv skal de kalles,
          for Herren har forkastet dem.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»