Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel
41Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, Elisjamas sønn, som tilhørte kongeætten og var en av kongens stormenn, til Gedalja, Ahikams sønn, i Mispa. Han hadde med seg ti mann. Mens de satt og spiste sammen i Mispa,  2 reiste Ismael, Netanjas sønn, seg sammen med de ti mennene som var med ham. Med sverd hogg de ned Gedalja, sønn av Ahikam, Sjafans sønn. De drepte ham som kongen av Babel hadde satt til å styre landet,  3 alle judeerne som var hos Gedalja i Mispa, og de kaldeerne som fantes der. Ismael drepte alle krigerne.
   
 4 Dagen etter at Gedalja var drept, før noen visste om det,  5 kom det åtti menn fra Sikem, Sjilo og Samaria. De hadde raket skjegget, flerret klærne og rispet seg opp. De hadde med seg grødeoffer og røkelse som de skulle bære fram i Herrens hus.  6 Da gikk Ismael, sønn av Netanja, ut fra Mispa for å møte dem. Han gråt der han gikk, og da han møtte dem, sa han til dem: «Kom og bli med til Gedalja, sønn av Ahikam!»  7 Da de kom inn i byen, ble de drept av Ismael, Netanjas sønn, og de mennene han hadde med seg, og kastet i en brønn.  8 Men blant dem fantes det ti menn som sa til Ismael: «Ikke drep oss! Vi har mat skjult ute i marken: hvete, bygg, olje og honning.» Da lot han dem være og drepte dem ikke sammen med de andre.  9 Den brønnen hvor Ismael kastet likene av alle han hadde drept gjennom knepet med Gedalja, var den som kong Asa hadde laget da han var i strid med kong Basja av Israel. Ismael, sønn av Netanja, fylte den nå med de drepte.
   
10 Så førte Ismael, sønn av Netanja, resten av folket i Mispa bort som fanger, både kongens døtre og alle de andre som var blitt igjen i Mispa, og som Nebusaradan, sjefen for livvakten, hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, til å styre over. Ismael, sønn av Netanja, dro av sted for å komme seg over til ammonittene.
   
11 Da Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, hørte om alt det onde Ismael, sønn av Netanja, hadde gjort, 12 tok de med seg alle sine menn og dro ut for å kjempe mot ham. De fant ham ved den store dammen i Gibeon. 13 Alt folket som var hos Ismael, ble glade da de fikk se Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham. 14 Nå snudde alle de som Ismael hadde ført bort som fanger fra Mispa, og gikk tilbake til Johanan, sønn av Kareah. 15 Ismael, sønn av Netanja, kom seg unna med åtte mann. Han slapp fra Johanan og dro til ammonittene.
   
16 Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, tok da med seg resten av folket fra Mispa, dem han hadde ført tilbake fra Ismael, sønn av Netanja, etter drapet på Gedalja, sønn av Ahikam: menn, krigere, kvinner, barn og hoffmenn. Han førte dem tilbake fra Gibeon. 17 De dro av sted og tok inn i Gerut-Kimham ved Betlehem. De ville dra videre til Egypt, 18 bort fra kaldeerne. De var redde for dem fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen av Babel hadde satt til å styre landet.
Note: raket skjegget … rispet seg opp: tegn på sorg og bot. ▶sørgeskikker.
Note: kong Asa: Jf. 1 Kong 15,22.
Forrige kapittelNeste kapittel

16. juni 2021

Dagens Bibelord

Markus 10,17–22

Les i nettbibelen

17Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» 18Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud! ... Vis hele teksten

17Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» 18Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud! 19Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, hedre din far og din mor.» 20Han svarte: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.» 21Jesus så på ham og fikk ham kjær og sa: «Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» 22Men han ble nedslått over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.