Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Israel har brutt pakten
11Dette ordet kom til Jeremia fra Herren:  2 Hør ordene i denne pakten! Du skal tale om dem til mennene i Juda og til dem som bor i Jerusalem,  3 og si: Så sier Herren, Israels Gud: Forbannet er den som ikke adlyder ordene i denne pakten  4 som jeg påla fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av Egypt, ut av smelteovnen. Da sa jeg: Hør på meg og gjør alt det jeg pålegger dere! Så skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.  5 Jeg vil holde eden jeg sverget for fedrene deres, å gi dem et land som flyter av melk og honning, slik det er i dag.
        Da svarte jeg: «Amen, Herre!»
   
 6 Herren sa til meg: Rop ut alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem: Hør ordene i denne pakten og lev etter dem!  7 Jeg advarte fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av Egypt, og til denne dag har jeg advart dem sent og tidlig: «Hør på meg!»  8 Men de ville ikke høre, vendte ikke øret til. Alle fulgte sitt onde og egenrådige hjerte. Da lot jeg alle ordene i denne pakten komme over dem, den pakten jeg hadde befalt at de skulle holde, men som de ikke holdt.
   
 9 Herren sa til meg: Det er en sammensvergelse blant mennene i Juda og blant dem som bor i Jerusalem. 10 De har vendt tilbake til syndene til sine første fedre, de som nektet å adlyde mine ord. De fulgte andre guder og tjente dem. Israels og Judas hus har brutt den pakten jeg sluttet med fedrene deres.
   
11 Derfor sier Herren: Se, jeg fører over dem en ulykke som de ikke kan slippe unna. Når de roper til meg, vil jeg ikke høre på dem. 12 Da skal byene i Juda og de som bor i Jerusalem, gå og rope til gudene de tenner offerild for. Men de kan ikke berge dem i ulykkens tid. 13 For du har like mange guder som du har byer, Juda! Og dere har reist like mange altere for Skammen som det er gater i Jerusalem, altere der dere tenner offerild for Baal.
   
14 Du skal ikke be for dette folket og ikke sette i med klagerop eller bønn for dem. For jeg vil ikke høre på dem når de roper til meg i ulykkens tid.
Oliventreet
    15 Hva har min elskede i mitt hus å gjøre,
          hun som har lagt onde planer?
          Kan fete dyr og hellig kjøtt
          ta bort din ondskap?
          Da kunne du juble.
          
   
16 Herren har kalt deg
          et frodig oliventre
          med vakker frukt.
          Men med et veldig drønn
          setter han fyr på det
          så greinene blir ødelagt.
          
   
17 Herren over hærskarene,
          han som plantet deg,
          truer deg nå med det onde
          på grunn av det onde
          som Israels og Judas hus
          har gjort mot seg selv
          da de tente offerild for Baal
          og gjorde meg rasende.

Trusler mot profeten
    18 Herren gjorde det kjent for meg,
          jeg fikk vite det.
          Da viste du meg hva de gjorde.
          
   
19 Jeg var lik et troskyldig lam
          som føres bort til slakting.
          Jeg visste ikke
          at de la planer mot meg:
          «La oss ødelegge både treet og frukten,
          utrydde ham fra de levendes land
          så navnet hans ikke lenger blir husket.»
          
   
20 Herre over hærskarene, du rettferdige dommer,
          du som prøver hjerter og nyrer,
          la meg få se at du tar hevn over dem,
          for jeg har lagt saken min fram for deg.
          
   
21 Derfor: Så sier Herren
          om mennene i Anatot,
          de som står deg etter livet og sier:
          «Du må ikke profetere i Herrens navn,
          ellers skal du dø for vår hånd.»
          
   
22 Derfor sier Herren over hærskarene:
          Se, jeg vil kreve dem til regnskap.
          De unge mennene skal dø for sverd,
          sønnene og døtrene deres skal dø av sult.
          
   
23 Ingen blir igjen av dem,
          for jeg fører ulykke over Anatots menn
          i regnskapets år.
Jer 11,13 viser til 2 Krøn 28,24
Note: Skammen: >3,24.
Note: fete … kjøtt: Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Jer 11,19 viser til Jes 53,7ff
Forrige kapittelNeste kapittel

16. september 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 37,1–14

Les i nettbibelen

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. ... Vis hele teksten

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. 3Då sa han til meg: «Menneske, kan desse knoklane bli levande att?» Eg svara: «Min Herre og Gud, det veit berre du.» 4Han sa: «Tal profetord over desse knoklane og sei til dei: Tørre knoklar, høyr Herrens ord! 5Så seier Herren Gud til desse knoklane: Sjå! Eg lèt det koma ånd i dykk, så de blir levande. 6Eg fester sener på dykk, legg kjøt på, dreg hud over og gjev dykk andedrag så de blir levande. Då skal de kjenna at eg er Herren.» 7Eg tala profetord, som eg hadde fått bod om. Sjå, eg profeterte, og det tok til å buldra og skjelva. Knoklane la seg inn mot kvarandre, knokkel mot knokkel. 8Eg såg, og sjå! – det kom sener og kjøt på dei, og det drog seg hud over. Men ånd mangla dei. 9Då sa han til meg: «Tal profetord til ånda! Menneske, tal profetisk og sei til ånda: Så seier Herren Gud: Kom, ånd, frå dei fire vindretningane og blås på desse drepne så det kjem liv i dei.» 10Eg tala profetord, som han hadde bode meg. Då kom det ånd i dei, så dei vart levande. Dei reiste seg opp og stod på føtene. Det var ein umåteleg stor hær. 11Så sa han til meg: Menneske, desse knoklane er heile Israelsfolket. Høyr kva dei seier: «Våre knoklar har tørka inn, vår von er knust. Det er ute med oss!» 12Tal difor profetord og sei til dei: Så seier Herren Gud: Sjå, mitt folk, eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav. Så fører eg dykk til Israels-landet. 13Mitt folk, de skal kjenna at eg er Herren når eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav! 14Eg gjev dykk mi ånd, så de blir levande, og lèt dykk finna kvile i dykkar eige land. Då skal de kjenna at eg, Herren, har tala og sett det i verk, seier Herren.