Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Bokrullen med Jeremias profetier
36Det var i det fjerde året Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda. Da kom dette ordet til Jeremia fra Herren:  2 Ta en bokrull og skriv ned alle de ordene jeg har sagt til deg om Israel og om Juda og om alle folkeslag, fra den første gangen jeg talte til deg i kong Josjias dager og fram til i dag.  3 Når Judas hus får høre om alt det onde jeg har tenkt å gjøre mot dem, vender de kanskje om fra sine onde veier, og da vil jeg tilgi dem deres synd og skyld.
   
 4 Da kalte Jeremia til seg Baruk, sønn av Neria. Jeremia dikterte, og Baruk skrev ned i en bokrull alle de ordene som Herren hadde talt til ham.  5 Så ga Jeremia Baruk dette påbudet: Jeg er stengt inne, jeg kan ikke gå til Herrens hus.  6 Men du skal gå på en fastedag og lese opp Herrens ord fra bokrullen du skrev da jeg dikterte. Det skal du gjøre i Herrens hus mens folket hører på. Alle som kommer inn fra byene i Juda, skal du også lese opp for.  7 Kanskje de da vil komme fram for Herren med sin bønn og vende om fra sine onde veier, for stor er vreden og harmen som Herren har truet dette folket med.
   
 8 Og Baruk, sønn av Neria, gjorde alt det som profeten Jeremia hadde befalt ham. Han leste opp Herrens ord fra rullen i Herrens hus.
Kongen brenner bokrullen
 9 Det var i det femte året Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, i den niende måneden, at det ble ropt ut en faste for Herren. Det gjaldt hele folket i Jerusalem og alle som kom inn til Jerusalem fra byene i Juda. 10 Da leste Baruk opp Jeremias ord fra bokrullen i Herrens hus mens alt folket hørte på. Det var i rommet til riksskriveren Gemarja, sønn av Sjafan, i den øvre forgården, ved inngangen til den nye porten til Herrens hus.
   
11 Da Mika, sønn av Gemarja, Sjafans sønn, hørte alle Herrens ord som sto i bokrullen, 12 gikk han ned i kongens slott, til riksskriverens rom. Der satt alle lederne samlet: riksskriveren Elisjama, Delaja, sønn av Sjemaja, Elnatan, sønn av Akbor, Gemarja, sønn av Sjafan, Sidkia, sønn av Hananja, og alle de andre lederne. 13 Mika fortalte dem hvert ord han hadde hørt da Baruk leste opp av bokrullen for folket.
   
14 Da sendte alle lederne bud til Baruk med Jehudi, sønn av Netanja, som var sønn av Sjelemja, Kusjis sønn: «Ta med deg bokrullen du leste opp fra for folket, og kom hit!» Så tok Baruk, sønn av Neria, med seg rullen og gikk inn til dem. 15 De sa til ham: «Sett deg ned og les høyt for oss!» Og Baruk leste for dem. 16 Da de hørte alle disse ordene, så de forskrekket på hverandre og sa til Baruk: «Dette må vi si fra om til kongen!» 17 De spurte Baruk: «Fortell oss hvordan du kom til å skrive ned alt dette. Var det han som dikterte?» 18 Baruk svarte: «Han dikterte alle disse ordene til meg, og jeg skrev dem ned i rullen med blekk.» 19 Da sa lederne til Baruk: «Gå og gjem dere, du og Jeremia! Ingen må få vite hvor dere er!»
   
20 Så gikk de inn til kongen i slottsgården. Bokrullen hadde de gitt fra seg i rommet til riksskriveren Elisjama. De fortalte kongen alt sammen. 21 Kongen sendte Jehudi for å hente bokrullen, og han hentet den fra rommet til riksskriveren Elisjama. Så leste Jehudi den opp for kongen og alle lederne som sto omkring ham. 22 Kongen satt i vinterhuset, for det var i den niende måneden, og ilden brant i fyrfatet foran ham.
   
23 Hver gang Jehudi hadde lest tre–fire spalter, skar kongen dem av med en pennekniv og kastet dem på ilden i fyrfatet, helt til hele bokrullen hadde brent opp. 24 Men de ble ikke slått av skrekk og flerret ikke klærne sine, verken kongen eller tjenerne hans som hørte alle disse ordene. 25 Elnatan, Delaja og Gemarja ba inntrengende om at kongen ikke skulle brenne opp rullen, men han hørte ikke på dem. 26 Så ga kongen ordre til kongssønnen Jerahmeel og Seraja, sønn av Asriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, om å pågripe skriveren Baruk og profeten Jeremia. Men Herren skjulte dem.
   
27 Herrens ord kom til Jeremia etter at kongen hadde brent opp bokrullen med de ordene Baruk skrev ned etter Jeremias diktat: 28 Ta nå en annen bokrull og skriv ned i den de samme ordene som sto i den første rullen, den som kong Jojakim av Juda brente opp. 29 Du skal si til kong Jojakim av Juda: Så sier Herren: Du brente opp denne bokrullen og spurte: «Hvorfor skrev du der at kongen av Babel skal komme og ødelegge dette landet og utrydde både mennesker og dyr?» 30 Derfor sier Herren om kong Jojakim av Juda: Han skal ikke ha noen etterfølger på Davids trone. Liket hans skal slenges bort og ligge der i heten om dagen og i kulden om natten. 31 Jeg skal straffe både ham og hans etterkommere og alle tjenerne hans for de onde gjerningene de har gjort. Over dem og innbyggerne i Jerusalem og mennene i Juda fører jeg alt det onde som jeg har truet dem med, men som de ikke ville høre om.
   
32 Så tok Jeremia en ny bokrull og ga den til skriveren Baruk, sønn av Neria. Han skrev ned i den etter Jeremias diktat alle de ordene som hadde stått i den rullen kong Jojakim av Juda brente opp, og mange lignende ord i tillegg til dem.
Jer 36,4 viser til Jer 32,12, Jer 45,1
Note: Baruk: Jf. 32,12.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. mai 2021

Dagens Bibelord

Matteus 22,17–22

Les i nettbibelen

17Si oss da hva du mener: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?» 18Men Jesus merket ondskapen deres og sa: «Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? 19Vis meg mynten som skatten betales med!» De rakte ham en denar, ... Vis hele teksten

17Si oss da hva du mener: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?» 18Men Jesus merket ondskapen deres og sa: «Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? 19Vis meg mynten som skatten betales med!» De rakte ham en denar, 20og han spurte: «Hvem har bildet og navnet sitt her?» 21«Keiseren», svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» 22De ble forundret over dette svaret, og de forlot ham og gikk sin vei.