Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Job: La ikke mitt skrik stilne
16Da tok Job til orde og sa:
          
   
 2 Jeg har hørt nok av dette;
          dere er elendige trøstere, alle sammen.
          
   
 3 Blir det ikke slutt på tomme ord?
          Hva driver deg til å svare?
          
   
 4 Jeg kunne også ha talt slik som dere
          hvis det var deres liv det gjaldt, og ikke mitt.
          Jeg kunne ha holdt fine taler
          og ristet på hodet av dere.
          
   
 5 Jeg ville satt mot i dere med munnen
          og lagt bånd på mine skjelvende lepper.
          
   
 6 Om jeg taler, blir min smerte ikke mindre.
          Om jeg holder opp, blir den ikke borte.
          
   
 7 Men nå har han gjort meg trett.
          Du utryddet alle som hørte meg til.
          
   
 8 Du grep meg, og det ble et vitnesbyrd mot meg.
          Min svakhet taler meg rett opp i ansiktet.
          
   
 9 Hans vrede river i stykker, han forfølger meg!
          Han skjærer tenner mot meg,
          min fiende dolker meg med blikket.
          
   
10 De åpner gapet mot meg og slår meg hånlig på kinnet.
          Sammen går de mot meg.
          
   
11 Gud har overgitt meg til onde mennesker,
          kastet meg i armene på lovløse.
          
   
12 Jeg levde i fred, da ristet han meg,
          grep meg i nakken og slo meg i stykker.
          Han satte meg opp som skyteskive,
          
   
13 hans piler kom imot meg fra alle kanter.
          Uten medynk gjennomboret han mine nyrer,
          gallen rant til jorden.
          
   
14 Han flenget meg opp, sår på sår,
          stormet mot meg som en kriger.
          
   
15 Sekk har jeg sydd til kroppen min,
          jeg har lagt min kraft i støvet.
          
   
16 Ansiktet er rødt av gråt,
          det svartner for øynene,
          
   
17 enda hendene ikke er merket av vold
          og min bønn er ren.
          
   
18 Å, jord, skjul ikke mitt blod,
          legg ikke mitt skrik i grav!
          
   
19 Fremdeles har jeg et vitne i himmelen,
          én i det høye som taler min sak.
          
   
20 Mine venner spotter meg,
          i gråt vender jeg blikket til Gud.
          
   
21 Måtte han gi en mann rett hos Gud
          og gi et menneske rett mot sin neste!
          
   
22 For om få år må jeg vandre
          den stien som ikke fører tilbake.
Job 16,7 viser til Job 1,18f
Job 16,18 viser til Jes 26,21, Åp 6,10
Note: skjul ikke mitt blod: Så lenge blodet ikke er skjult i jorden, roper det om hevn. Jf. 1 Mos 4,10f.
Forrige kapittelNeste kapittel

05. desember 2021

Dagens bibelord

Johannes 16,21–24

Les i nettbibelen

21Når ei kvinne skal føda, er ho uroleg, for tida hennar er komen. Men når ho har fått barnet, hugsar ho ikkje lenger kor vondt ho hadde, så glad er ho fordi eit menneske er fødd til verda. ... Vis hele teksten

21Når ei kvinne skal føda, er ho uroleg, for tida hennar er komen. Men når ho har fått barnet, hugsar ho ikkje lenger kor vondt ho hadde, så glad er ho fordi eit menneske er fødd til verda. 22På same måten er det med dykk. No er de fylte av sorg, men eg skal sjå dykk att, og hjartet dykkar skal gleda seg, og den gleda skal ingen ta ifrå dykk. 23Den dagen skal de ikkje spørja meg om noko. Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Bed de Far om noko, skal han gje dykk det i mitt namn. 24Til no har de ikkje bede om noko i mitt namn. Be, så skal de få, slik at gleda dykkar kan vera fullkomen.