Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Job: La ikke mitt skrik stilne
16Da tok Job til orde og sa:
          
   
 2 Jeg har hørt nok av dette;
          dere er elendige trøstere, alle sammen.
          
   
 3 Blir det ikke slutt på tomme ord?
          Hva driver deg til å svare?
          
   
 4 Jeg kunne også ha talt slik som dere
          hvis det var deres liv det gjaldt, og ikke mitt.
          Jeg kunne ha holdt fine taler
          og ristet på hodet av dere.
          
   
 5 Jeg ville satt mot i dere med munnen
          og lagt bånd på mine skjelvende lepper.
          
   
 6 Om jeg taler, blir min smerte ikke mindre.
          Om jeg holder opp, blir den ikke borte.
          
   
 7 Men nå har han gjort meg trett.
          Du utryddet alle som hørte meg til.
          
   
 8 Du grep meg, og det ble et vitnesbyrd mot meg.
          Min svakhet taler meg rett opp i ansiktet.
          
   
 9 Hans vrede river i stykker, han forfølger meg!
          Han skjærer tenner mot meg,
          min fiende dolker meg med blikket.
          
   
10 De åpner gapet mot meg og slår meg hånlig på kinnet.
          Sammen går de mot meg.
          
   
11 Gud har overgitt meg til onde mennesker,
          kastet meg i armene på lovløse.
          
   
12 Jeg levde i fred, da ristet han meg,
          grep meg i nakken og slo meg i stykker.
          Han satte meg opp som skyteskive,
          
   
13 hans piler kom imot meg fra alle kanter.
          Uten medynk gjennomboret han mine nyrer,
          gallen rant til jorden.
          
   
14 Han flenget meg opp, sår på sår,
          stormet mot meg som en kriger.
          
   
15 Sekk har jeg sydd til kroppen min,
          jeg har lagt min kraft i støvet.
          
   
16 Ansiktet er rødt av gråt,
          det svartner for øynene,
          
   
17 enda hendene ikke er merket av vold
          og min bønn er ren.
          
   
18 Å, jord, skjul ikke mitt blod,
          legg ikke mitt skrik i grav!
          
   
19 Fremdeles har jeg et vitne i himmelen,
          én i det høye som taler min sak.
          
   
20 Mine venner spotter meg,
          i gråt vender jeg blikket til Gud.
          
   
21 Måtte han gi en mann rett hos Gud
          og gi et menneske rett mot sin neste!
          
   
22 For om få år må jeg vandre
          den stien som ikke fører tilbake.
Job 16,7 viser til Job 1,18f
Job 16,18 viser til Jes 26,21, Åp 6,10
Note: skjul ikke mitt blod: Så lenge blodet ikke er skjult i jorden, roper det om hevn. Jf. 1 Mos 4,10f.
Forrige kapittelNeste kapittel

24. juni 2021

Dagens Bibelord

Matteus 11,7–14

Les i nettbibelen

7Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 8Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane. ... Vis hele teksten

7Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 8Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane. 9Kva gjekk de då ut for å sjå? Ein profet? Ja, eg seier dykk: meir enn ein profet! 10Det er om han dette er skrive: Sjå, eg sender min bodberar føre deg, han skal rydda vegen for deg. 11Sanneleg, eg seier dykk: Mellom dei som er fødde av kvinner, har det aldri stått fram nokon større enn døyparen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han. 12Frå Johannes døyparens dagar og til no trengjer himmelriket seg fram, og dei som trengjer på, riv det til seg. 13For heilt til Johannes kom, har alle profetane og lova tala om det som skulle henda. 14Og om de vil ta imot det: Han er den Elia som skulle koma.