Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Sofar: Guds skjulte visdom
11Da tok Sofar fra Naama til orde og sa:
          
   
 2 Må ikke en slik ordflom få svar
          så ikke pratmakeren får rett?
          
   
 3 Ditt tomme snakk gjør folk tause.
          Du spotter uten skam.
          
   
 4 Du sier: «Min lærdom er rett.
          Ren er jeg i dine øyne.»
          
   
 5 Bare Gud ville tale
          og åpne leppene mot deg!
          
   
 6 Da ville han fortelle deg visdommens hemmeligheter
          og gi deg dobbel innsikt:
          Vit at Gud lar din skyld bli glemt.
          
   
 7 Kan vel du måle Gud,
          kan du kjenne Den veldiges grenser?
          
   
 8 Høyere enn himmelen – hva kan du gjøre?
          Dypere enn dødsriket – hva vet vel du?
          
   
 9 Lengre enn jorden,
          bredere enn havet.
          
   
10 Om han drar fram, sperrer inne og kaller sammen,
          hvem kan hindre ham?
          
   
11 Han kjenner løgnerne.
          Kan han vel se urett uten å legge merke til det?
          
   
12 Kan en tomskalle få forstand?
          Kan et villesel fødes som menneske?
          
   
13 Om ditt hjerte er fast,
          så bre hendene ut mot ham.
          
   
14 Om det er urett i din hånd,
          så vis uretten bort;
          la ikke ondskap bo i dine telt.
          
   
15 Da kan du skyldfri løfte ditt hode,
          helstøpt og uten frykt.
          
   
16 For du skal glemme lidelsen,
          huske den som vann som rant forbi.
          
   
17 Da står livet høyere enn middagssolen.
          Mørket blir som en morgen.
          
   
18 Du er tillitsfull, for det er håp.
          Du er beskyttet og kan trygt legge deg.
          
   
19 Ingen skremmer deg når du går til ro.
          Mange vil søke din gunst.
          
   
20 Men de lovløses øyne slukner.
          De er ute av stand til å flykte,
          deres eneste håp er å få ånde ut.
Job 11,8 viser til Ef 3,18f
Note: bre hendene ut: et uttrykk for bønn.
Forrige kapittelNeste kapittel

24. juni 2021

Dagens Bibelord

Matteus 11,7–14

Les i nettbibelen

7Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 8Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane. ... Vis hele teksten

7Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 8Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane. 9Kva gjekk de då ut for å sjå? Ein profet? Ja, eg seier dykk: meir enn ein profet! 10Det er om han dette er skrive: Sjå, eg sender min bodberar føre deg, han skal rydda vegen for deg. 11Sanneleg, eg seier dykk: Mellom dei som er fødde av kvinner, har det aldri stått fram nokon større enn døyparen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han. 12Frå Johannes døyparens dagar og til no trengjer himmelriket seg fram, og dei som trengjer på, riv det til seg. 13For heilt til Johannes kom, har alle profetane og lova tala om det som skulle henda. 14Og om de vil ta imot det: Han er den Elia som skulle koma.