Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel
41Ingen er så uvøren at han vekker Leviatan.
          Hvem kan da stå seg mot meg?
          
   
 2 Hvem ga meg noe først så jeg skulle gi ham noe igjen?
          Alt under himmelen tilhører meg!
          
   
 3 Jeg vil ikke tie om Leviatan,
          om hans styrke og flotte skikkelse.
          
   
 4 Hvem kan rive av ham skinnet
          eller trenge inn i hans doble panser?
          
   
 5 Hvem kan åpne gapet på ham?
          Det står skrekk av tanngarden hans!
          
   
 6 Langs ryggen løper rekker av skjold,
          lukket tett som med segl.
          
   
 7 Det ene slutter inntil det andre,
          ikke et pust kommer inn mellom dem.
          
   
 8 Skjoldene henger fast sammen,
          griper inn i hverandre og kan ikke skilles.
          
   
 9 Lys stråler fram når han nyser,
          øynene hans er som morgenrøden.
          
   
10 Fra gapet går flammer av ild,
          gnister spruter fram.
          
   
11 Røyk kommer fra neseborene
          som fra en kokende gryte over brennende siv.
          
   
12 Pusten setter kull i brann,
          en flamme står ut av gapet.
          
   
13 Styrke har han i nakken.
          Redsel hopper foran ham.
          
   
14 Kjøttvalkene er faste,
          de sitter som støpt, disser ikke.
          
   
15 Hans hjerte er fast som stein,
          fast som den nederste kvernsteinen.
          
   
16 Når han reiser seg, grøsser gudene,
          de er lammet av redsel.
          
   
17 Om sverdet treffer, biter det ikke på ham,
          og heller ikke kastevåpen, spyd eller pil.
          
   
18 Han akter jern som var det strå
          og bronse som morkent tre.
          
   
19 Ingen pil fra buen kan jage ham.
          Stein fra slyngen er som halmstrå mot ham.
          
   
20 Som halmstrå akter han også klubben,
          og han ler mot susende sabler.
          
   
21 Under er han som skarpe potteskår,
          han setter spor som en treskeslede i gjørme.
          
   
22 Han setter dypet i kok som en gryte,
          lar havet boble som salve i gryta.
          
   
23 Bak ham ligger lyset som en sti,
          som om havdypet hadde fått sølvhår.
          
   
24 Ingen på jorden er som han,
          skapt helt uten frykt.
          
   
25 Han setter blikket i alt som er høyt,
          han er konge over alle stolte rovdyr.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»