Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Job: Jeg holder fast på min rettferd
27Job fortsatte med sin visdomstale og sa:
          
   
 2 Så sant Gud lever, han som nekter meg retten,
          Den veldige, han som gjør meg bitter:
          
   
 3 Så lenge det er livsånde i meg,
          pust fra Gud i min nese,
          
   
 4 skal mine lepper ikke tale urett
          og tungen ikke bære fram svik.
          
   
 5 Fri meg fra å gi dere rett!
          Jeg er uskyldig, det står jeg ved til jeg dør.
          
   
 6 Jeg holder fast på min rettferd og slipper ikke.
          Hjertet fordømmer ingen av mine dager.
          
   
 7 La min fiende stå som skyldig,
          min motstander som urettferdig!
          
   
 8 Hvilket håp har den ugudelige av det han har vunnet,
          når Gud gjør ende på hans liv?
          
   
 9 Hører Gud hans klagerop
          når trengsler kommer over ham?
          
   
10 Har han sin glede i Den veldige?
          Roper han sent og tidlig på Gud?
          
   
11 Jeg vil lære dere om Guds hånd
          og ikke skjule hva Den veldige har tenkt.
          
   
12 Dere har jo sett det, alle sammen,
          så hvorfor dette tomme snakket?
          
   
13 Slik er den delen en lovløs får av Gud,
          arven som voldsmannen får fra Den veldige:
          
   
14 Har han mange barn, faller de for sverd,
          etterkommerne får ikke mette seg med brød.
          
   
15 De som overlever, går i død og grav,
          og ingen enke holder sørgehøytid.
          
   
16 Han dynger opp sølv som støv
          og samler seg klær som leire;
          
   
17 han samler, men rettferdige kler seg,
          uskyldige deler sølvet.
          
   
18 Det huset han bygger, er som en møll,
          som løvhytten vaktmannen lager.
          
   
19 Han legger seg rik, men det varer ikke:
          Han slår øynene opp, og alt er borte.
          
   
20 Redsler når ham igjen som vannmasser,
          om natten fører stormen ham vekk.
          
   
21 Østavinden løfter ham og fører ham bort,
          feier ham av sted,
          
   
22 kaster seg over ham uten skånsel,
          den er så voldsom at han må rømme.
          
   
23 Vinden slår hendene sammen
          og plystrer ham hånlig bort fra hans sted.
Job 27,14 viser til Job 1,18f
Forrige kapittelNeste kapittel

24. juni 2021

Dagens Bibelord

Matteus 11,7–14

Les i nettbibelen

7Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 8Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane. ... Vis hele teksten

7Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 8Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane. 9Kva gjekk de då ut for å sjå? Ein profet? Ja, eg seier dykk: meir enn ein profet! 10Det er om han dette er skrive: Sjå, eg sender min bodberar føre deg, han skal rydda vegen for deg. 11Sanneleg, eg seier dykk: Mellom dei som er fødde av kvinner, har det aldri stått fram nokon større enn døyparen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han. 12Frå Johannes døyparens dagar og til no trengjer himmelriket seg fram, og dei som trengjer på, riv det til seg. 13For heilt til Johannes kom, har alle profetane og lova tala om det som skulle henda. 14Og om de vil ta imot det: Han er den Elia som skulle koma.