Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Job: Jeg tier ikke
23Da tok Job til orde og sa:
          
   
 2 Fortsatt er min klage trassig,
          selv om jeg demper mine stønn med hard hånd.
          
   
 3 Om jeg bare kunne finne ham,
          tre inn i hans tronsal,
          
   
 4 da ville jeg legge fram min sak for ham,
          fylle munnen med motbevis.
          
   
 5 Da kunne jeg få vite hva han ville svare,
          og forstå hva han vil si meg.
          
   
 6 Ville han bruke sin store makt i saken mot meg?
          Å nei, han ville nok høre på meg.
          
   
 7 Så drøftet jeg saken oppriktig med ham,
          og dommeren satte meg fri for alltid.
          
   
 8 Går jeg mot øst, er han ikke der,
          går jeg mot vest, merker jeg ham ikke.
          
   
 9 Arbeider han i nord, vet jeg det ikke,
          og snur han mot sør, ser jeg det ikke.
          
   
10 Men han kjenner den veien jeg fulgte.
          Prøver han meg, kommer jeg ut som gull.
          
   
11 Føttene mine gikk i hans spor,
          jeg fulgte hans vei og vek ikke av.
          
   
12 Jeg brøt ikke budene fra hans lepper,
          ordene fra hans munn gjemte jeg i mitt indre.
          
   
13 Han er den eneste, hvem kan hindre ham?
          Det han har lyst til, det gjør han.
          
   
14 Han fullfører det han har fastsatt for meg,
          og har mer av samme slag i sinne.
          
   
15 Derfor frykter jeg for å møte ham.
          Jeg tenker etter og blir skrekkslagen.
          
   
16 Gud gjør meg motløs,
          Den veldige skremmer meg.
          
   
17 Men jeg tier ikke i møte med mørket,
          når belgmørket dekker meg.
Forrige kapittelNeste kapittel

24. juni 2021

Dagens Bibelord

Matteus 11,7–14

Les i nettbibelen

7Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 8Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane. ... Vis hele teksten

7Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 8Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane. 9Kva gjekk de då ut for å sjå? Ein profet? Ja, eg seier dykk: meir enn ein profet! 10Det er om han dette er skrive: Sjå, eg sender min bodberar føre deg, han skal rydda vegen for deg. 11Sanneleg, eg seier dykk: Mellom dei som er fødde av kvinner, har det aldri stått fram nokon større enn døyparen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han. 12Frå Johannes døyparens dagar og til no trengjer himmelriket seg fram, og dei som trengjer på, riv det til seg. 13For heilt til Johannes kom, har alle profetane og lova tala om det som skulle henda. 14Og om de vil ta imot det: Han er den Elia som skulle koma.